[stinasol]

Opprinnelig lagt inn av photobscura, her.

dette slo meg, og jeg vil gjerne statuere dette som et viktig eksempel, som jeg håper flere kan tygge litt på.
:jeg er egentlig veldig fornøyd alt nå, jeg. vel har jeg et midjemål som i følge mediekåte forskere anses som livstruende, og jeg har absolutt noen gode måneder foran meg før noen kroppslig seier er vunnet. men jeg er fornøyd med at det viktigste ligger bak meg. for meg var det aller mest vanskelige å faktisk innse at jeg måtte snu, så å ta til meg nye vaner og kunnskaper og omprogrammere meg selv til å forstå en del etterhvert innlysende realiteter. vel kan jeg til tider bli dritt lei av å finne nye oppskrifter med lavest mulig mengde raske karber, og kan i prinsippet være frista til å gjøre det enkelt som før i verden. men det er snakk om nanosekunder før en grunnlagt vanetenking som er så mye sunnere enn den jeg hadde før gjør protest. sånn som jeg lever nå føles alt mer godt og vanlig for meg, og jeg merker at ettersom kroppen min blir mer glad i meg ved å vise sunnhetstegn, jo mer glad blir jeg i kroppen min. jeg blir ikke lenger kvalm av å se meg selv i evas drakt i et helfigursspeil. men jeg ser heller hva som faktisk har skjedd med meg så langt, og at jeg er på vei et sted.
hvorfor bare jage denne følelsen av tilfredshet, når man overfører denne tilfedsheten ene og alene til det oppnådde mål? sett pris på det du har oppnådd så langt, og at du faktisk har gjort helsen og kroppen din en tjeneste. at du etterhvert vil se bra ut ut fra et allment syn på utseende vil da føles som den store bonusen!

ha en lovely morgen alle sammen<3

veldig bra