Opprinnelig lagt inn av Albertine
Jeg går i perioder med tanker om at jeg er mindreverdig som menneske fordi jeg ikke klarer å kontrollere noe så enkelt som spisinga mi, og der andre mennesker kan gjemme sin utilstrekkelighet på innsiden viser jeg min i full offentlighet hver eneste dag. Til dom fra andre mennesker. Jeg føler meg stemplet og dømt av hvert eneste menneske som hviler blikket sitt på meg i et millisekund mer enn det vanlige jeg-ser-deg-blikket. Heldigvis gir ikke dette seg utslag i angst, men de tunge tankene preger nok hverdagen min mer enn jeg vil innrømme. Noen ganger kvier jeg meg faktisk for å hente sønnen min i barnehagen, han er så liten og tynn at jeg er sikker på at andre foreldre tror jeg spiser all maten hans....
Uff... Albertine.... ! Det er så trist å lese hvordan du føler det...
Jeg har 2 venninner som er store. Ei er bestevenninna mi fra barndommen og ei har jeg blitt kjent med i løpet av de åra vi har bodd her.
De snakker aldri om følelsene sine når det gjelder overvekten. I steden "tuller de det bort", hvis du skjønner? Og jeg synes det er så synd, for jeg VET at de har det vondt inni seg! Jeg VET at de alltid går rundt å føler seg som den "store og stygge", de hater å gå i klesbutikker, fordi de som regel aldri finner stor nok størrelse i en "vanlig" butikk.
Disse jentene veier mye mer enn meg (Altså mye mer enn det jeg veide FØR jeg gikk ned 15kg), og jeg synes så synd på dem hver gang jeg prater om kostholdet mitt. Jeg gjør det LITT fordi jeg er stolt av å ha klart å endre vanene, og også LITT fordi jeg håper at de skal bli inspirert nok til å prøve de også... Jeg vet jo at innerst inne er det ikke noe annet de heller vil.
Men det jeg egentlig vil frem til er at disse jentene blir sett på som dumme og late, spesielt av folk som er "tynne av natur". Hvorfor skal mennesker være så dømmende?? hva i all verden sier størrelsen på kroppen om hjernen og hjertet til en person?
Det er helt grusomt! er man tjukk, blir man liksom satt i en slags bås for seg selv...
Disse jentene er de flotteste og snilleste menneske jeg kjenner, og det er så synd at ikke andre kan fatte det!
|