Heisann! Ser du har fått mange gode forslag. Så jeg hiver meg utpå og skriver litt om min egen erfaring fra induksjonsdiettens første dager:
Jeg spiste. Spiste som en elefant. Og likevel... så var det som om noe manglet. ET sug i magen som jeg ikke klarte å fylle. Mistok det for å være sult og åt enda mere lovlige ting uten at det hjalp. Så til slutt klarte jeg å definere "suget". Det var rett og slett karbo-hunger. Jeg hadde ikke lyst på kylling og omeletter, men ti tusen karbohydrater intranevøst. Det var kroppen min som forsøkte å si ifra på alle tenkelige måter at den ville ha karbohydrater. Men det var før den forsto at her kom det itte no karboser og den fikk pent lov til å begynne å forbrenne av eget kroppsfett. Når det skjedde og jeg gikk i ketose forsvant suget som jeg hadde definert som sult.
Men det var tøfft. Beintøfft synes jeg. Trodde jeg skulle dø omtrent. Trodde jeg aldri skulle klare en eneste dag på denne dietten engang! Hadde lyst til å hive i meg potetgull, sjokolade, brød. Men det var pur motivasjon og stahet som gjorde at jeg holdt ut. Når jeg endelig kom i fettforbrenningsfasen ble alt bare deilig og veldig enkelt og greit.
Sier ikke at det er det du "lider" av. Men tenkte kanskje du ville ha historien likevel som en liten tankevekker. ER det karbohunger du har?
Håper du holder ut og at ting blir bedre fort! Lykke til!
__________________
|