Er vi Moderne eller bakstreversk kjetterske
4*4 og høyintens trening er blitt populært (igjen). Setter igjen i parentes, for noe nytt er det ikke. ”Alle” snakker om det – ”alle” roser det – vedtatt og opplest – å si imot er kjetteri.
Dette skal liksom passe alle. Argumentene er ofte kalkulatormessige – man tar og setter opp et regnestykke og viser brukte kalorier…………….
Finnes snarveier, eller er vi innen trening kort og godt også besmittet av ønsket om rask ”profitt”?

Hva skjer med de fleste rundt oss?
Hva ser vi da? Jo, vi ser folk som er overvektige (et stygt, men noen gang nødvendig ord, men ikke vondt ment) som trener på veldig høy intensitet. Blir de noe tynnere? Nei, er svaret for de aller fleste. Svaret de da får er å trene enda hardere og spise mindre. En praktisk umulighet i lengden.

Hva så?
Hvorfor og hva?
Hva er best når man trener slik som løping (jogging), sykling, ski? Vi tenker da både helsemessig generelt og også med tanke på vekt.

Begreper enkelt forklart
For vektreduksjon eller –kontroll er det aerobiske det mest fornuftige og ikke anaerobic.

Litt enkelt forklart slik begrepene nå brukes:
Anaerobic = man er i oksygengjeld og det er veldig vanskelig å snakke normalt. Melkesyre hopes opp,

Aerobic = forenklet alt lettere enn anaerobic

Såkalt 4*4 er for å komme opp i åndenøden / oksygengjelden.

Det brede trygge landevegen eller kamikaze nedover Trollstigen
Når man kommer over i det anaerobiske så slår man av sitt fettforbrennende system og går helt over på karbo. Når dette først er gjort, er denne fettforbrenningsmekanismen avslått bortimot 9 timer for de fleste av oss.

Det hevder i alle fall den tilhenviste linken her. Om dette er riktig og allment uansett om det for noen skulle være riktig for noen, vet jeg ikke.
Kilden, dvs. institusjonen bak linken, har ikke besvart e-post om dette sendt den 5.mars 2007.
http://www.triathletemag.com/Departments/Training/2005/story0853.htm
(disse 2 linjene er lagt inn den 5.april 2007).


Dette selv om man lar pulsen falle ned til aerobisk nivå igjen.
Ja, overvektige som trener slik går sjelden eller aldri ned i vekt, kanskje tvert imot. Dette også grunnet at man karber seg opp for å trene og fyller på med karbo etter trening.

Når man er i oksygengjeld / anaerobisk, slår man også på adrenalinsystemet. Flott en gang i blant, men når dette gjøres hele tiden når man trener, snus det positive til det negative.
For eksempel bygger man opp fettmengden i det kardiovaskulære systemet. DHEA-hormonet blir heller ikke frigjort slik det skal. Ikke så bra! (kall DHEA for å ”se lyst på livet-hormonet”). Etter hvert går mange lei.

Det er helt greitt med interval og ”speeding up”, men det bør ikke overdrives. Erfaringen viser at for de aller fleste at (minst) 95% av treningen bør foregår i det aerobiske feltet.

Så jogger man, løper man, sykler man, går på ski --- er dette det lureste og ikke det moderne såkalte uten videre. Slik trener også toppatleter. Noe av det aller viktigste er regelmessigheten.

Finn din pulsgrense
Man trenger ikke å foreta ”vonde” og / eller tvilsomme makspulstester for å lage seg soner etter dette. En formel som har vist seg å være mer enn brukbar for både nybegynnere og toppatleter er som følger for å finne sin maksimale puls innen det aerobiske feltet. La oss se på det med utgangspunkt i en som er 35 år.

1) 180 minus din alder. (eksempel 180-35=145)
2) Juster så dette (punkt 1) med 1 av følgende verdier:
a) er du nybegynner eller ikke har trent det siste halvåret: ta verdien i 1 minus 5 (145-5=140)
b) er du en som har trent regelmessig (12 mnd) cirka 3 ganger i uken, la gjerne verdien være som den er (i vårt eksempel: 145)
c) har du trent regelmessig (12 mnd) mer enn 3 ganger i uka, legg til 5 (eksempelet:145+5=150)
d) har du trent 6-7 dager i uka i flere år (minst 5) legg til 10. (eksempelet:145+10=155).

Tenåringer og til starten av 20-årene kan generelt legge på cirka 5 til.

Denne verdien er den man skal ligge på eller under i cirka (minst) 95 % av treningen for å få best effekt. Mao: Du kan intervallere i anaerobisk felt, men som sagt, ikke så mye.

I praksis har man 2 soner, aerobisk og anaerobisk. Å dele inn i flere soner i det aerobiske er det liten eller ingen hensikt i. Ligg der slik du føler det og har lyst til. Jo høyere jo bedre du ønsker å bli.

En som trener løping, jogging, sykling, ski og lignende kan bruke dette året rundt. Alt etter hvor mye idrettsmann eller –kvinne man er, kan justeringer legges inn.

Det virker, for både de som bare trener og for toppatleter.

Liten oppsummering
På kort sikt tror jeg nok at denne moderne måten er grei nok, men ikke i lengden. Husk at det grunnleggende er regelmessigheten.