|
Grepet mot stupet?
Mange rammes av livsstilssykdommer i voksen alder og tvinges til å utføre noen grep for å overleve. Da rådes man til å spise mindre fet mat og drive mer fysisk trening.
Scenariet er f.eks. at man får kreft når man er førti, diabetes 2 når man er femti, hjerteinfarkt når man er seksti og hjerneslag når man er sytti.
Scenariet kan også bare være at man blir overvektig i tjueårene og føler seg stresset og tom for energi. Det kan være så mangt.
Så bestemmer man seg virkelig for å begynne å spise masse lettmat og gå i helsestudio? Det som jeg synes skjer ganske ofte er at et dødsfall oppstår mer eller mindre uventet - akkurat i den fasen av livet som man virkelig tar tak i livsstilsproblematikken.
Er det rett og slett grepet mot stupet? |