Sv: Hvem er vi? En liten presentasjon av oss med mer enn 30 kg for mye
Ja, er det ikke et snedig fenomen det der at man ikke føler seg hverken feit eller stor???? Det gjør ikke jeg heller, føler meg helt vanlig og normal og helt som meg selv, jeg. Helt til jeg får se bilde av meg selv, og holder på å dåne av skam over diiigre overarmer, trippelhake og låvedør-ræva.
Eller, Guuud forby, når jeg skal prøve å kjøpe meg et klesplagg.... Merkelig det der.
Har også begynt å legge merke til at man blir oversett i mange sammenhenger når man er feit. Blir oversett og ikke regnet med. Ens meninger eller eksistens blir ikke validitert på samme måte lenger, liksom. Det virker som om samfunnet også hele tiden stadfester at man har mindre verdi som menneske når man er feit.
Blir aldri spurt om jeg trenger hjelp i en klesbutikk lenger f.eks.
Selv om jeg har en godt romslig økonomi og godt kunne lagt igjen HAUGER med penger i butikken hvis jeg bare hadde fått bittelittegrann service til gjengjeld..... Hmm... Jaja, their loss.
Det finnes en bitteliten klesbutikk i ei bittelita bygd i Trøndelag, den bygda jeg opprinnelig bor i når jeg ikke pendler land og strand rundt. I den butikken jobber ei supertrivelig dame, som faktisk SER meg. Når jeg kommer inn der får jeg hjelp til alt, -størrelser, snitt, farger og modeller, og blir kledd opp fra topp til tå, med masse smil og service. Den dama tjener inn godt til butikken sin hun....i mitt tilfelle så foretrekker jeg å legge igjen pengene mine der, fordi der blir jeg SETT og VALIDITERT som menneske. Når jeg går ut derfra etter masse ekstraservice så føler jeg meg ikke feit lenger, jeg føler meg som ei dronning. DET er verd pengene, det. (Har forresten fått vite at den supertrivelige dama i butikken -hun var feit før, hun også ) Jaja, sånn går nu dagan.
__________________
Livet handler om hvordan man håndterer Plan B.
|