Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, Bondejenta. Så leit å høre om kjæresten din Jeg var jo stor da jeg møtte mannen, men langt fra så stor som jeg var før jeg begynte å gå ned. Og aldri i verden om jeg trodde han da han sa jeg så bra ut.. Jeg tror mye av de tingene vi føler og tenker er fordi man ikke føler seg bra og vel med seg selv. Jeg har begynt å slanke meg endel ganger( ), og det som gjentar seg hver gang er: Jeg får helt andre typer blikk selvom jeg egentlig ikke har gått ned så mye at det syns. Men man føler seg sunnere og bedre, og får en helt annen holdning. Selvfølegelig er det noen som ikke liker det de ser, men sånn er det vel med de tynne også?? Som jeg skrev da jeg skrev et annet sted om hvorfor jeg vil ned i vekt: Jeg vil ikke automatisk tenke at når noen ser på meg så er det fordi jeg er feit.. Jeg og har tenkt hvor fint og flott alt kommer til å bli bare jeg blir tynn... Men nå som jeg er litt nærmere målet, så skjønner jeg at det ikke kommer til å skje.. Men jeg føler meg bedre, det gjør jeg (Skal ned ca. 20 til, tenker jeg.)