Jeg er så "heldig" at omtrent alt av overflødig fett er fordelt fra under puppa til rett over rompa. Et klassisk eple kan du si!!! Så det første jeg la merke til var at jeg gikk fra å se litt ut som kjøtbolle med spaghetti (et sjarmerende uttrykk min søster har brukt på meg, takk for den!) til å bli langt mer proposjenert. Heldigvis har jeg ikke fått mindre rompe eller tynnere bein, men kroppen har sakte men sikkert fått et større samsvar, og det er stas! Å gå fra eple til noe mer pæreaktig var vel det jeg håpet mest på, og jeg velkommer mine nye kvinnelige former med stor glede! At du ikke har tapt sånn kjempemye i starten (selv om man overhodet ikke må kimse av seks kilo) så kan det hende du har en større metabolsk resistens enn gjennomsnittet, sånn at kroppen setter opp et større forsvar for å tviholde på fett og sånn. Det kommer helt sikkert til å gå seg til ! En annen ting er jo at det er sunnere å gå ned jenvt og sakte enn å rase ned som disse ukebladsslankerne som poserer foran tretii kilo sukker eller margarinpakker. De har sikkert masse løshud, og hva vet vi, om et år kanskje de har lagt på seg det dobbelte?!? Så ikke bekymre deg for at det går sakte, selv om det er helt forståelig at man kan bli litt utålmodig. Lykke til PS: Jeg anbefaler alle varmt å måle seg i tillegg. For selv om kiloene står stille på vekta, så kan det hende du krymper litt allikevel!
