Trening, fettforbrenning og litt annet

1. Om fettforbrenningspåstand og utfordringer1
1.1 Innledning. 1
1.2 Utfordring / oppfordring til å sjekke 2 tester: Japan og Canada. 2
1.3 Annet2
1.4 Tester mot utfordringens tester2
1.5 Ser dessverre ut til å utgå. 2
2. Min vinkling – hvem og hvor3
3. Forskjellige aktiviteter krever forskjellig trening. 3
4. Hva er lav – middels – høy intensitet – utholdenhet3
4.1 Intensitet3
4.2 Utholdenhet4
5. Harde Intervaller – et gode eller onde - eller begge deler – en ADVARSEL. 4
5.1 Lavintens. 4
5.2 Høyintens (a la hard 4*4 / geriljakardio) – og generelt om hardtrening. 4
6. Forskning og vitenskap – sukkenes bro?. 5
7. Japan-testen –vs Spania-testen (rent sportslig utbytte)6
7.1 Liten enkel forklaring. 6
7.2 Treningsmetodene i Japan-testen. 6
7.3 Kommentar til undersøkelsen. 7
7.4 Spania-testen – et annet resultat7
7.5 Avsluttende kommentar denne bolken (Japan-Spania)8
8. Canada-testen –vs British Journal of Sport Medicine (tap av fett)8
8.1 Innledning. 8
8.2 Treningsmetodene. 8
8.3 Resultater9
8.4 Kommentarer til undersøkelsen. 9
8.5 Svakheter ved Canada-undersøkelsen. 9
8.6 British Journal of Sport Medicine. 10
8.7 Avsluttende kommentar10
9. Filosofi og sukk om trening / mosjon. 10
10. Lavkarbo vs Clarence Bass sin diettfilosofi10
11. Vedlegg. 11


1. Om fettforbrenningspåstand og utfordringer

1.1 Innledning

Opprinnelig lagt inn av Solan, her.

Den tar opp en del av påstandene artikkelen din kommer med. Hvorfor ikke lese, og gjerne finne frem de vitenskapelige målingene av treningsmetabolisme du mener understøtter din påstand om at fettforbrenningen slås av i 7-9 timer?

Jeg har ingen problemer med å tro på Mark Allen som er en veldig anerkjent trener og 6 ganger vinner av Ironman + diverse internasjonale titler. Selvsagt har en slik en litt kompetanse på det å bli kvitt fett, og som Ironman-deltager var han temmelig ”fettfri”.

Mest sannsynlig bygger ikke en slik kapasitet på bare en ”urban legend”, altså et slags rykte, når det gjelder effektiv fettforbrenning. Det tror jeg faktisk ikke. Fornuften tilsier ikke det.

Det meste av det de fleste av oss tar inn vil være andrehåndsinformasjon. Slik er det bare, både når det gjelder trening og kosthold. Derfor er vi uansett oftest avhengige av videreformidler, på godt og vondt.

Når dette er sagt så har jeg sendt e-post den 5.mars 2007 hvor jeg spør om mer informasjon. Så får man bare avvente det og se hva som skjer. Mer er det ikke å få gjort ennå.
1.2 Utfordring / oppfordring til å sjekke 2 tester: Japan og Canada

Til å sjekke denne

Opprinnelig lagt inn av Solan, her.

http://cbass.com/FATBURN.HTM

som blant annet drøftes videre. Dette er en side fra en atlet som heter Clarence Bass.

En fin utfordring var å undersøke artikkelen som handler om høyintens trening ut fra både sportslig vinkel og fettforbrenning. Jeg vil henvise til dette som henholdsvis Japan-testen og Canada-testen i hver sine kapitler.
1.3 Annet

En annen utfordring, og kanskje det viktigste, er balansen mellom å gjøre denne kommentaren forståelig for flest mulig, samtidig som man får sagt noe om artikkelen og trening ellers.

Spesielt gjelder dette tekniske uttrykk, og derfor grovt bruk av grov skisse, se kapittel 11.
Dette til orientering for de som vil milimeterdiskutere slike ting. Det er ikke hensikten med kapittel 11.
Om alt dette lykkes er en annen sak.

Vi skal bare lett se på at vi ofte får motstridende forskningsresultat. Oppramsing av noe mange har hørt om (kapittel 6).

Vi skal se lavkarboforumet opp i mot kostholdsfilosofien til Clarence Bass som anbefaler trening etter Japan- og Canada-testen (kapittel 11).
1.4 Tester mot utfordringens tester

Disse kalles henholdsvis Spania-testen og test fra British Journal of Sport Medicine.
Henholdsvis vs Japan-testen og Canada-testen.

1.5 Ser dessverre ut til å utgå

http://www.fitnessonline.no/?index=vis_artikkel&artikkel=artikkler/erasmus.php&tittel=Fett%2520som%2520helbreder
Hjelp: får den opp lenger. Heller ikke http://www.fitnessonline.no. Noe må ha skjedd????? Har brukt denne før her på forumet. Prøv og se!
Lar linken ligge om…………….et mirakel skulle skje. Er fitnessonline.no nedlagt?
Siste: er visst overtatt av www.tn.no, men finner ikke fram der.

Note:
Urban legend kan vi kalle ”vandrehistorie” som de som sprer den oftest vil betrakte som sann. En slik historie er ikke nødvendigvis verken sann eller helt usann.
2. Min vinkling – hvem og hvor

På den annen side ser jeg et poeng i at utholdenhetstrening på høyt nivå, neppe nødvendigvis er det mest relevante for dette forumet og at det på mange måter kan kollidere med manges oppfatning om trening generelt. I utgangspunktet tenker vi vel ”alle” trener som en selv og har samme interesser rundt dette.

Likevel skal vi heller ikke overse det faktum at mange som trener, det være seg for å trene, og eller for å miste eller kontrollere vekt, utfører jogging, sykling, ski og lignende trening. Noen utfører kortere økter og andre lengre økter. Noen trener ofte og andre mer moderat.

Selv tilbakelegger jeg cirka nå 12-13 timer i uka vinterstid og henimot det dobbelte sommerstid med sykling, av lidenskapelige grunner. Uten at det er mer interessant enn at det vil forklare en del ulik forståelse og syn på mye innen fysisk aktivitet.
I mine yngre spilte jeg aktivt fotball og var faktisk et bra talent i tennis. Helt sant!
3. Forskjellige aktiviteter krever forskjellig trening

Det sier seg selv. Er man fotballspiller, tennisspiller, kroppsbygger, løper, syklist, triathloner, langrennsløper eller hva det må være, så må man trene forskjellig. Jeg synes at alle idrettene fortjener respekt og at ingen er bedre enn andre selv om man selv liker noen og ikke ”forstår” andre.
For meg er for eksempel kroppsbygning helt meningsløst, mens for andre er det å sitte på en sykkel time etter time meningsløst. Slik er det bare.

Om man ikke er idrettsutøver eller konkurrerer på noen måte, ønsker mange av forskjellige grunner å trene, og man velger det man mener man klarer eller liker.

En fotballspiller vil måtte trene på en annen måte enn en maratonløper og en maratonløper vil måtte trene på en annen måte enn en som driver aktivitet som tar kortere tid, eller som er naturlig avbrutt av pauser, altså naturlige intervaller. En kroppsbygger er neppe interessert i å løpe i timevis daglig, mens en maratonløper sånn sett ikke bryr seg om triceps eller ”stiffarm pullover”.
Andre igjen bryr seg null niks om begge disse ”ytterlighetene”.

Jeg er sikker på at de som i det hele leser denne treningstråden forstår dette og ser poengene som jeg vil fram til.
4. Hva er lav – middels – høy intensitet – utholdenhet

4.1 Intensitet

Derom synes det å være en del forskjellige meninger alt etter hva slags nivå man snakker om.
Uansett går det etter min mening et skille mellom aktivitet hvor vi ikke er i oksygen gjeld (aerobic) og hvor vi er i slik gjeld (anaerobic).

Så deler en del videre inn i alt fra 3 til 7 pulssoner for å holde oss til det. 3 soner, lav, middels og høy er ok. Men når man deler opp i 5-6-7-8, så er det etter min mening totalt meningsløst for folk flest, sannsynligvis for nærmest alle. I virkeligheten er dette bare argumenter for å selge pulsklokker, wattmålere og annet.

Personlig har jeg brukt mye bare 2 soner, aerobic og anaerobic, men vurderer 3.
Før pulsklokkene fantes og alt annet, brukte man, og mange gjør det fortsatt, synge- og snakketesten.

Når man ikke lenger kunne snakke skikkelig og pulsen slo hardt, lå man på grensen til det anaerobe. Kunne man synge rytmisk og skikkelig var det for lett. Til og med Lance Armstrong brukte denne testen.

Noen deler det inn slik:
http://www.prevention.com/article/0,5778,s1-4-88-278-4219-1,00.html
Blad litt nedover på siden, så kan man se en tabell målt mot maksimal puls. Alle slike tall blir gjennomsnitt, men gir pekepinner.

Andre deler opp på andre måter.

Det vil likevel alltid være slik at hver enkelt oppfatter for eksempel høy intensitet forskjellig, blant annet ut fra egen form.
4.2 Utholdenhet

Både en maratonløper og en basketballspiller må ha utholdenhet. Men jeg vil skille mellom langutholdenhet og kortutholdenhet. Maratonløperen skal løpe mange mil i ett, mens basketballspilleren har mer økter av sekunders varighet, men med mange repetisjoner av dette.
5. Harde Intervaller – et gode eller onde - eller begge deler – en ADVARSEL

Jeg er ikke den som sier bastant nei til intervalltrening, det være seg høyintens eller annen.
Men alt med måte.
5.1 Lavintens

Med dette mener jeg intervallpreget trening uten å trene hardt, for eksempel ikke anaerobt.
Fartslek, altså en slags naturlig intervall, om man for eksempel løper, med vekslende intensitet etter terrenget.
5.2 Høyintens (a la hard 4*4 / geriljakardio) – og generelt om hardtrening

Generelt er dette mye god trening. Men problemet er at i dag skal liksom alle bedrive dette hele tiden, og nærmest kun dette. Å trene for mye anaerobt kan være helsemessig skadelig og heller ikke fettforbrenningsmessig bra. På kort sikt kan det nok gi godeffekt, men hva over tid? Jeg mener at mange fort kan komme i problemer fordi man trener for hardt for mye.

I reklamen for hardtreningenhører man sjelden eller aldri om de negative virkninger på litt sikt. For eksempel slik det kommer fram her
http://web3.aftenbladet.no/sport/article262138.ece

Som denne viser er melkesyre og surhet ikke å leke med over tid. Eksempler på noen som ved høyintens trening, ikke bare 5-10 % prosenter av total trening, men mye, trente nærmest livet av seg og ikke lenger ble topputøvere var svenske Per Elofsson og sveitiske Andre Bucher. Utslitte.

Østtyske roere på 1970-tallet som bedrev idrett som bare varte noen minutter, og som trente veldig mye veldig høyintenst tålte det ikke over tid.
http://ingrid-kristiansen.com/helhetstrening/langdistanse.htm
(søk på: tyske).
Det er verd å merke seg at dette var unge fulldopete ungdommer, ikke reine utøvere eller vanlige mosjonister som vi helt sikkert finner mange av på forumet her.

The Tremblay group and Dr. Tabata, in his e-mail response to Richard Winett, emphasize this warning: "High-intensity exercise cannot be prescribed for individuals at risk for health problems or for obese people who are not used to exercise."
Dette er sitat fra den artikkelen som vi ble henvist til å sjekke. Vi kommer mer tilbake til denne og analyserer den fra flere vinkler. Linken http://cbass.com/FATBURN.HTM

Jeg skal ikke her foregripe analysen, men for dette vil jeg absolutt rose de som gir denne advarselen. Det er faktisk sjelden at talsmenn for høyintens trening viser ansvar på denne måten.

Det er vel ikke urimelig å anta at ut fra denne sterke anmodningen (advarselen) faller mange utenfor.
6. Forskning og vitenskap – sukkenes bro?

Noen her har reist spørsmålet om man kan finne vitenskapelige argumenter og undersøkelser for motstridende syn. Svaret synes nærmest overveiende ja. Stadig vekk kommer forskningsresultater som er motstridende. Til slutt er nærmest det beste argumentet man har uttrykket ”en ny undersøkelse viser” eller ”ny forskning viser”.

Vi har om vi har fulgt med hørt:

- fett gir økt fare for hjerteproblemer – fett gir ikke økt fare for hjerteproblemer
- kaffe er farlig for hjertet – kaffe er bra for hjertet
- kun 1 egg i uka – egg er ikke farlig
- gitt mengde rødvin i uka er meget farlig – like mye rødvin i uka er meget gunstig
- kosttilskudd er bra – kosttilskudd er farlig
- vi trenger alle kosttilskudd – kosttilskudd er unødvendig
- omega 3 er veldig bra – omega 3 har ingen gunstig effekt
- rødt kjøtt gir økt kreftfare – rødt kjøtt gir ikke økt kreftfare
- vitamintilskudd i maten er bra – vitamintilskudd i maten er ikke bra
- å drikke mye vann er bra – å drikke mye vann er ikke bra
- hard trening er bra – hard trening er ikke bra
- den og den medisinen er bra – den samme medisinen er farlig
- slik trener du mest effektivt – nei slik trener du mest effektivt
- mobiltelefoner gir økt kreftfare - mobiltelefoner gir ikke økt kreftfare
- mye fiber er bra – mye fiber er ikke bra
- snus er skadelig – snus er ikke skadelig

viser en ny undersøkelse fra…………………….

Slikt kunne man fortsatt til tastaturet ikke orket mer.

Dette betyr slettes ikke at det ikke finnes seriøs og god forskning. Det gjør det.
Muligens er det ikke så lett å finne sannheten, eller så det meste temmelig flytende.

Men, jeg tror at veldig mye av det som kommer fram, aldri burde vært publisert. Muligens er det meste ikke korrekt. Hver enkelt får følge med og gjøre opp sin egen mening om problemstillingen i det hele tatt er interessant.

Et flagg er at når man vil framheve noe nytt sensasjonelt, så bør man ha saltklypa innen rekkevidde.
Ofte er sunn fornuft, erfaring og magefølelse noe man kan bruke for å ”teste ut” mye av det som presenteres som sannheter eller overveiende sannsynligheter innen dette. Verre er det ikke!
7. Japan-testen –vs Spania-testen (rent sportslig utbytte)

http://cbass.com/FATBURN.HTM


Der starter neste del.
7.1 Liten enkel forklaring

Her brukes uttrykket vo2max (vo2maks). VO2max har med såkalt o2-opptak å gjøre. Musklenes maksimale oksygenopptak. Uten luft vil vi jo ”kveles”. Tenk deg så at om o2 er for dårlig ”kveles” musklene og du stopper opp. Dette er en skrytefaktor for mange.
Jamfør vedlegg: Arbeidsintensitet - % av maks o2-opptak vs hjertefrekvens som er puls.
Pulsfrekvensen vil ha en høyere verdi enn denne ved den samme innsatsen.
Se kapittel 11.

7.2 Treningsmetodene i Japan-testen

Kort gjengitt er det cirka slik, da jeg synes artikkelen er litt tung, men ok nok. Hovedpoenget er meget høy intensitet i korte økter kontra en del lavere intensitet i lengre økter.

Gruppe 1:
- trente 5 dager i 6 uker
- 1 time
- 70 % av VO2max
Deltakerne var ” active young male physical education majors” (hva nå det egentlig kan oversettes med da).


Gruppe 2:
5 dager per uke i 6 uker
all trening etter noen minutters oppvarming:
8 repetisjoner av 20 sekunder på 170 (?) % av VO2max – 10 sekunder pause mellom øktene
Når man klarte 9 sett øktes intensitet med 11 watt.
En gang i uka var det bytte til: 30 minuter på 70% av v02max før 4*20 sekunder på 170(?) % av v02max.
Cirka 4 minutters trening.
Deltakerne var aktive innen: tennis, baseball, basketball, fotball, svømming.

Sant nok vil maksimalpuls være litt høyere enn 100 % vo2maks, men 170%?

Resultater:
Gruppe 1 økte sin aerobiske kapasitet med 10 % - 0 for anaerobisk
Gruppe 2 økte sin aerobiske kapasitet med 14 % -28 % for anaerobisk
7.3 Kommentar til undersøkelsen

Gruppe 2 systemet var tidligere brukt av det japanske skøytelandslaget i en årrekke.
Poenget er høy intensitet vs Lavere og intervallpreget vs ikke interval samt treningstid.
Oppvarming i tillegg.

Utøverne er fra idretter som har typiske intervaller av rask aktivitet og pauser i seg, slik som fotball, tennis og basket, eller svømming som ikke tar mange minutter. Dette er aktiviteter som først og fremst krever kortutholdenhet. Japanske skøyteløpere på landlagsnivå har heller aldri orket mer enn 1000 meter. I dag cirka 1 minutt og 10 sekunder, den gangen opptil 10 sekunder lenger. De er kortutholdere.

Kortutholdere har alltid trent sånn. Det ligger i sakens natur. Derfor er ikke resultatene for gruppe 2 overraskende. Det som er bemerkelsesverdi er den store økingen. Det kan tyde på at nivået ikke var all verden fra før. Tallene kan her lett lure oss. De er ikke blitt maratonløpere av dette, men det var heller ikke meningen.
Isolert sett sier prosenttall lite eller ikke noe.

Langutholderne har cirka like stor økning i det aerobiske. Tallet er umulig å tolke isolert sett. At de ikke har økning innen det anaerobiske betyr ikke noe. Mange vil hevde at de lå for lavt i det aerobiske til det. Men intuitivt med hva slags utøvere det var, er den aerobiske framgangen ikke helt uventet.
Isolert sett sier prosenttall lite. Stusser litt over at denne treningen ga hele 10% bedring, men som sagt – prosenttall alene sier lite eller ikke noe.

Jeg stusser litt over sammensetningen av grupper og synes det er rart at fotballspillere og basketballspillere bare trente så lite i 1,5 måneder………………..

Personlig er jeg ikke veldig imponert over designingen av undersøkelsen, og slettes ikke alle konklusjonene. Selv ville jeg uansett ha designet den annerledes.
Men det er lov å være uenig.
7.4 Spania-testen – et annet resultat

http://www.pponline.co.uk/encyc/slow-training.htm
Den gikk på spanske løpere. Også dette er da en undersøkelse på aktive folk. Dette var noen som skulle løpe enten cirka 4,2 eller cirka 10 km senere i viktige konkurranser. En relativt kort distanse og en lang. Her trente man vel 70% i lav intensitet, vel 20 % i moderat og mindre enn 10 % i høy intensitet. Det positive resultatet dette ga for utøvelse i høy intensitet overrasket ut fra alle ”in”-teorier om det motsatte. I alle fall overrasket det som så mange andre ganger, en gruppe forskere.

Mulige forklaringer gikk på det at man over tid må trene, oppføre seg slik at man ikke brenner seg ut. Det er det mange som gjør og har gjort. Men legg merke til at de tross alt hadde 8-10% av sitt samlete volum anaerobt. Dette overrasker ikke synes jeg.

Om man er veldig interessert http://www.uwlax.edu/faculty/foster/fosterweb/Esteve%20Lano%20%20MSSE%202005.pdf
(kort: Discussion, side 500 – actual training side 502).

7.5 Avsluttende kommentar denne bolken (Japan-Spania)

Japan-testen viser for gruppe 2 viser neppe noe overraskende når vi ser på sammensetningen av deltakerne. Men prosentene er høye, flott, men sier lite slik de framvises på nettsiden.
Mest overraskende er at gruppe 1 økte med 10% på den settingen.
For Spania viser det bare resultater man har sett gjennom alle år før, selv om det for mange overrasker grunner de nyere teorier hos mange.

Mye av kritikken mot for mye i virkelig HIIT er tidsperspektivet. Heller ikke Lance Armstrong var upåvirket av det. Søk på ”Lance”.
http://www.duathlon.com/articles/1460

Men hovedpoenget blir ”idrettene”. Volleyball er kort aktivitet, kort pause. Sykkel inneholder også intervaller, men på annet vis. Alt passer uansett ikke for alle! På samme måte som et gitt kosthold ikke passer for alle!

At lederen bak testen i Japan kom med advarsel om at ikke alle burde drive med dette, er meget respektabelt og til ettertanke.
8. Canada-testen –vs British Journal of Sport Medicine (tap av fett)

http://cbass.com/FATBURN.HTM - under Fat Loss-delen.
8.1 Innledning

Kort sammenfatning:
13 menn – 14 kvinner – 18 til 32 år.
Ikke aktive – ikke overvektige – god helse.
Delt i 2 grupper.

Definisjoner – se figur i kapittel 11 – eksempel for å lett(?) kunne se forskjell mot puls:
Puls – hjertefrekvens
Heart reserve - arbeidsintensitet (% av maksimalpuls minus hvilepuls). Se kapittel 11.

8.2 Treningsmetodene

Gruppe 1:
Syklet 4-5 ganger i uka – 30 til 45 minutter.
60-85 % av ”heart reserve” – ikke helt som prosent av maksimal puls, men litt annerledes.
Trente i 20 uker.

Gruppe 2:
Trente i 15 uker
Trente i ikke angitt lengde i 30 minutter på 70% ”heart rate”
Gikk over til 10-15 økter a 15-30 sekunder eller 4-5 a 60-90 sekunder hvor puls skulle falle til 120-130.

Resten siteres fra http://cbass.com/FATBURN.HTM for å unngåmisforståelser, så får man heller tolke det selv.

Sitat:
” The intensity of the short intervals was initially fixed at 60% of the maximal work output in 10 seconds, and that of the long bouts corresponded to 70% of the individual maximum work output in 90 seconds. Intensity on both was increased 5% every three weeks.”
sitat slutt.
8.3 Resultater

Gruppe 1 brukte mest energi. Kalkulert til mer enn det dobbelt i kalorier enn Gruppe 2.
Hudfoldmålinger (knipetesten…..) viste at Gruppe 2 hadde mistet mest fett.
Kort fortalt mente man at relativt sett hadde Gruppe 2 mistet 9 ganger mer fett.
Dette kan sies at gruppe 2 mistet 9 gram fett med samme energimengde brukt som gruppe 1, mens gruppe 1 mistet 1 gram ( i alle fall slik det forklares).
Resultatet ble forklart med enzymaktivitet grunnet treningens karakter…. I alle fall så langt.

8.4 Kommentarer til undersøkelsen

Imponerende. I alle fall tilsynelatende.
La oss se litt mer på artikkelen.

Når man ser videre på dette så ser vi at det snakkes om såkalt etterbrenning av treningen.
Vi ser at man ikke sier det bestemt, men bruker uttrykket ”may lead to…..”, at en mulig forklaring på det.

Så sier man videre at, ut fra dyreforsøk, at det kan være at appetitten undertrykkes / synker av intense økter, i forhold til ellers. Her sier man faktisk at dette kan være resultatet!
Videre sies det at ingen av gruppene var satt på noen spesiell diett.
8.5 Svakheter ved Canada-undersøkelsen

Testen er interessant nok, men kan ikke brukes til å vise at denne typen trening (gruppe 2) er mer vekteffektiv enn for gruppe 1. Man kan ikke si at dette er alfa og omega for alle. Den er noe drøy om man skulle mene det.

Legg merke til at
- testen var på personer fra 18-32 år. Mange aldersgrupper er holdt utenfor.

- alle hadde vekt innenfor det normale i vekt ( i alle fall ikke overvektige). Store grupper er utelatte. Når vi vet at mange blir overvektige uten ”grunn”, kan man heller ikke si at en gitt type behandling virker for disse, selv om det skulle virke for noen andre.


- man hadde tydeligvis ikke oversikt over matinntak. Slik det sies visste man ikke om Gruppe 2 fikk redusert appetitt og spiste mindre, heller ikke om Gruppe 1 spiste mer enn vanlig, som mange dessverre gjør når under og etter lengre trening --- pumper i seg usunt sportsdrikke.
8.6 British Journal of Sport Medicine

Går man til annen undersøkelse vil man finne andre konklusjoner enn som trekkes i Canada-testen.
http://www.trainsmart.com/new_newsletter.asp
klikk på ”Sports science with Joe Beer” + så ”Fat Burning”.

Lite sammendrag
· maksimal fettforbrenning ved 50-60% av vo2maks. cirka 60-<75 % av maksimalpulsverdier
· fettforbrenningen stoppet opp ved rundt regnet 90% av maksimalpuls
· hos dårlig trente var maksimal forbrenning allerede ved rundt lave 35 av vo2maks.
her snakker vi kanskje om puls 50-60% av maksimalpuls
· det viktigste er regelmessighet – mens CB nærmest anbefalte uregelmessighet

Jeg vil kjøpe hele artikkelen.
8.7 Avsluttende kommentar

Hva man enn vil tro på, så bør man huske advarselen om hvem som burde trene veldig intensivt. Er man dårlig trent og vil ha fettforbrenning, så sier BJSM-testen veldig mye.
Det er ikke lett her i verden!
9. Filosofi og sukk om trening / mosjon

Så, hva trener man for og hva vil man med treningen sin her i livet? Ikke alle ønsker å bli best fordi om andre ønsker det. For veldig mange vanlige folk er det meget overdrevent og ubalansert det maset som er for stadig å forbedre seg og nå et slags mål. Feilen i mye rettledning er at man liksom forventer at alle som trener nærmest skal oppnå noe. Mye baseres på kjapphet og rask gevinst.

Noen vil det ene – andre noe annet. Ofte gir man råd og veiledning fra sin egen situasjon og ikke fra situasjonen til den som spør.

Råd gis også oftest som om alle hadde samme faktiske forutsetninger og ikke minst helse.
Et munnhell heter ”Easy comesy goes”.
10. Lavkarbo vs Clarence Bass sin diettfilosofi

CB som så klart anbefaler det høyintense, dog med nevnte advarsel om hvem som bør utvise stor forsiktighet, egentlig frarådes --- har også klar kostholdsfilosofi.

http://cbass.com/PHILOSOP.HTM

Nøkkelpunktene er:
· lavt i fett
· høyt i karbo
· hevder at riktige karber ikke er fetende
· nær vegetarisme (litt kjøtt og fisk)
· ingen nevnte momenter om at dette ikke passer for alle

Men les kapittlet ”Diet”. Døm selv ut fra egen erfaring! Det bør vi alle.
11. Vedlegg

Vedlagt dokumentet: abc.doc

Figuren i vedlegget er for enkelhet skyld hentet fra nettsiden:
http://www.idrett.as/artikler/021212_06.doc
Bare brukt som en veldig grov sammenheng mellom forskjellige måleverdier.

Vedlagte filer

abc.doc (371,0 KB, 5 visninger)