Opprinnelig lagt inn av Solan, her.

Det er forresten ikke helt rett at maxpuls er 220-alder for alle og enhver. Da jeg gikk på videregående (og var i elendig form) kom jeg opp i 240 etter en løpetest på 1 km ... hvor jeg kom sist.

Senere i livet og i adskillig bedre form har jeg registrert opp i 199, selv om aldersformelen indikerte hundreogåttinoe, og faktisk holdt en jevn puls på det formelen sier er min "aldersmax" over en viss tidsperiode. Hardt, men ... og det med en hvilepuls på under 50, som visstnok er bra.

220 minus alder = makspuls antas å være korrekt for 50-60 prosent av oss. En fransk toppsyklist som er midt i 20-årene har som makspuls 160.
Mens 60-åringer kan ha 190 - har det vist seg.

Det maksimale jeg selv har oppnådd de siste 3 årene er bare 163, noe lavere enn teorien, og det med Odin "i hælene"!!!

Da makspulsen kan være vanskelig å finne, vil jeg anbefale at man sjekker "ventilation threshold" som i praksis er paralell med laktatterskel.

Når pulsen slår hardt og man ikke kan snakke normalt ligger man der. Går man høyere blir man anaerob. Pulsmessig vil dette punktet faktisk kunne variere nærmest fra dag til dag, men slik kan man med pulsklokke finne knekkerspunktet og trene over / under det. Faktisk kan man også slik trene uten pulsklokke om man vil. The Good Old Method, som selv Lance Armstrong lot sin trening styres mye av.....

I dag syklet jeg litt sammen med en 46-åring som har litt "harehjerte" -
pulsen kunne gå fra 150 til 240 sånn helt plutselig. Noen minutters hvile fikk den ned igjen. Det skyldes en "ledningsfeil" ved hjertet og behandles, om man behandler det, ved å svi vekk "ledningen".

Lykke til med treningen.

ps: Odin - en stor feit rottweiler. Men nå er den innegjerdet av en seriøs eier - tross alt.