Som motivasjon for sunt kosthold og vektreduksjon var det en ting som fikk meg i gang, og det var sønnen min. (Selv om han ikke vet det selv, enda. ) Jeg har en gutt på 20 mnd nå, og jeg vil ha overskudd og energi til å være en god far som tar en aktiv del i livet hans. Jeg vil ha energi til å komme hjem etter en lang arbeidsdag, og likevel ha ork til å gå ut i hagen for å spille fotball eller sitte og bygge lego med ham eller hva nå han skulle ha lyst til. Jeg vil ikke være som min far som har tilbragt mesteparten av sin fritid de siste 30 årene liggende på sofaen foran tv'n.
Etterhvert som jeg har lyktes med å legge om livsstilen, blir det bare flere og flere motivasjonsfaktorer som holder meg oppe (i tilfeldig rekkefølge, bortsett fra den øverste):
- Alle de fantastiske menneskene her på forumet
- Vekten som raser nedover
- Klær som blir for store
- Komplimenter fra andre
- Vissheten om at mitt mye kosthold reduserer sjansene for å få ulike kostholdsrelaterte
sykdommer
- Økt energi og overskudd i hverdagen
- Den gode følelsen av mestring ved at jeg har klart å snu den dårlige trenden med
hensyn til vektoppgang og dårlig kosthold
- Bedret selvbilde og økt selvtillit |