[Gerd]

Heisann...

Det er ikke lett hele tiden nei...

Det største skrittet man tar når man skal ned mange kilo, ligger i hodet... Omstillingen psykisk er ofte mer vanskelig enn selveste slankingen... Jeg har jobba mye med topplokket mitt for å skjønne hvorfor jeg er overvektig og hvorfor jeg vil går ned i vekt.. Hvordan vil jeg leve resten av livet... For meg har det handlet om livsstilendring... Jeg måtte bli nesten 40 år før jeg skjønte at det ikke nytta med kurer... Det har vært en lang vei å gå...

Når jeg fikk spørsmål om å bli med på ketolyse, sa jeg først nei, for jeg ville aldri gå på slankekur mer! Men så fikk jeg lest litt om det og gikk for det... Litt motvillig, for jeg syns man måtte forsake en del (frukt, ris og pasta var værst for meg). Men det gikk ikke mange dagene før det var greit, liksom.
Jeg fulgte boka slavisk de første 2-3 ukene. Da fikk jeg øvd meg og ble tryggere på meg selv. Og jeg syns at hittil så har det gått veldig så bra.

Jeg har spist vanlige kaker, jeg har drikki vin og sprit. Ikke masse, men litt. MEN jeg har ikke skeiet ut eller sprukket. Jeg kaller det ikke det... For det er en del av livet... Jeg begynner ikke på nytt etterpå, jeg bare fortsetter videre...

Boka leser jeg i nesten hver dag ennå, det er mange gode råd der.

Håper du finner ut av hva du vil gjøre... Uansett så vil vi heie deg frem
Bruk forumet og still spørmål. Det er så masse herlige folk her inne med kjempegod kunnskap...

til deg...