[Nille]

Gallesteiner formes av galle som krystalliseres. Det begynner gjerne md en eller flere bitesmå som "bygges på" som en vår ball i sand.... De blir ikke mindre med tiden. Da jeg hadde det på det verste leste jeg masse om slikt på nettet og fant mange sider hvor de anbefalte skyllinger med å drikke olje og juice etc. Ligna litt på slike rensekurer man kan kjøpe på helsekosten forresten. Mange hadde visst gode resultater med å skylle dem ut ... Det hadde jeg for vondt til !

Opprinnelig lagt inn av lommelegen

Gallen inneholder: kolesterol, fett, gallesalter og et stoff som heter bilirubin.Det er gallesaltene som bryster ned fettet, og bilirubinet som gir avføringen den brunaktige fargen. Dersom gallen inneholder for mye av enten gallesalter, kolesterol eller bilirubin, kan det dannes stener i galleblæren.

Forskjellige typer steiner

• Kolesterolsteiner: De vanligste gallesteinene er laget hovedsakelig av kolesterol. De har en gulgrønn farge, og utgjør omtrent 80% av alle gallesteiner.
• Pigmentsteiner: De resterende 20% kalles ofte pigmentsteiner, de er små mørke steiner som består av bilirubin. Personer som har skrumplever (cirrhose), gallegangsinfeksjoner og enkelte blodsykdommer som arvelig sigdcelleanemi har større tendens til å få pigmentsteiner.

Gallesteiner kan ha svært forskjellig størrelse, fra små som sandkorn til store som golfballer. I galleblæren kan det derfor være en eller flere store gallesteiner, noen små og noen store, eller hundrevis av bittesmå steiner. De helt store steinene gir minst problemer: de blir værende i galleblæren og gir ikke smerter.

Blokkerer passasjen til tarmen
Når galleblæren tømmer seg kan det hende at en gallestein følger med og forsøker å passere ut igjennom gallegangen. Gallestein kan her sette seg fast og blokkere passasjen av flytende galle til tarmen. Når gallesteinen sitter fast i gallegangen gjør det svært vondt! De kan sette seg fast i leveren, i galleblærens åpning mot gallegangen eller i selve gallegangen. Dette kan føre til betennelser i galleblæren, gallegangen og i sjeldne tilfeller også i leveren.