Takk for svar Synes det går helt greit med bursdager o.l for da vet jeg det vil bli servert noe når jeg kommer og jeg kan planlegge ut ifra det. Det værste er uforusette hendelser, plutselige kaffebesøk gjester eller når jeg "plutselig" blir overmannet av et så stort mathunger at jeg føler min siste time er kommet hvis jeg ikke spiser masse godteri og mat..

Har ikke hatt slike "anfall" etter at jeg beg. på ED men det er kanskje fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å spise noe uansett, tror det ligger mye psykologisk her. Tror nok jeg har brukt mat som trøst. Men jeg har alltid elsket mat også, nyter virkelig å spise lange gode måltider... smaken på god mat er jo fantastisk . Nå som jeg går på ED er faktisk mye av matfokuset borte, og det er utrolig deilig. Før kunne jeg åpne og lukke alle skap på kjøkkenet for å se om jeg kunne finne noe fristene,- trengte ikke være sulten engang. Håper virkelig jeg klarer å endre vaner under denne prossessen,- ønsker ikke å gå tilbake til der mye(alt) dreide seg om mat.