[BiB]

Opprinnelig lagt inn av Sondre, her.

Jeg har i utgangspunktet ingen peiling på din situasjon eller hvordan veldig overvektige mennesker reagerer på trening eller hvor farlig det kan være.

Men når det er sagt, så vil jeg si du skyter deg selv i foten. Hvis du er såpass overvektig så bør du definitivt starte fysisk aktivitet og trening med en gang. Dette vil øke forbrenning din, det vil aksellerer vektreduksjonen og det vil styrke kroppen din slik at du kanskje unngår belastningsskader i andre sammenhenger (som f.eks. jobb).

Kamerat av meg var veldig overvektig, han trener nå knallhardt og spiser veldig sunt og riktig. Det er helt utrolig hvor stor forandring han hatt og jeg er importert over ham, og det har skjedd over relativt kort tid.

Du bør komme i gang med dette allerede imorgen. Kjøp deg noen vekter som du kan ha liggende hjemme, men aller helst få deg abonnement på et treningssenter. Det gjør at du får fokusert treningen bedre og det er inspirerende med andre rundt deg. Hvis ikke du har penger, så start med å gå/jogge litt, alt annet enn å vente. Kom igjen! Håper du holder oss oppdatert og håper du kommer igang, vil veldig gjerne høre hvordan det går.

Ja, ja, med fare for å legge for stor vekt på det du sier; Det er lett å falle for fristelsen til å bruke egne referanserammer når man skal ta stilling til hva man tror fungerer for andre. Å starte på treningssenter vil overhodet ikke inspirere meg, og heller ikke bidra til mer fokusert trening (er heller ikke riktig sikker på om du her mener fokusert i fht frekvens, innhold, motivasjon eller annet). Å komme i en situasjon der de aller, aller fleste andre er i en helt annen form (både i fht størrelse og utholdenhet) vil bare forsterke min følelse av å være annerledes og komme til kort. Det har aldri trigget konkurranseinstinktet hos meg, men heller fungert som en skikkelig turn-off.

Når det er sagt, lever jeg ikke et liv i total passivitet. Det jeg sa var at " venter til jeg er litt lettere før det blir innsats som kan kalles trening." Jeg går gjerne i trapper, 6 etg opp på hoteller på jobbreise er helt greit, å sykle med familien på søndagstur det samme, når jeg løper etter bussen er det helt uten redsel eller fare for å "falle om", men jeg er ingen langdistanseløper. Jeg driver heller ikke noen organisert form for styrketrening, men å bære 5-åringen (rundt 20 kg) i armene leeeeenge går helt greit, og et aktivt sex-liv sørger for kondistrening.

Jeg er selvfølgelig ikke stolt av å ha vært så tykk som jeg var på det meste, men også legen min sier jeg skal vente litt og holde meg til det aktivitetsrepertoaret jeg har, og bare øke mengden sakte men sikkert, til jeg føler meg vel nok til å ta steget inn i mer organiserte former for trening.

mvh meg