[Sondre]

Opprinnelig lagt inn av BiB, her.

Ja, ja, med fare for å legge for stor vekt på det du sier; Det er lett å falle for fristelsen til å bruke egne referanserammer når man skal ta stilling til hva man tror fungerer for andre. Å starte på treningssenter vil overhodet ikke inspirere meg, og heller ikke bidra til mer fokusert trening (er heller ikke riktig sikker på om du her mener fokusert i fht frekvens, innhold, motivasjon eller annet). Å komme i en situasjon der de aller, aller fleste andre er i en helt annen form (både i fht størrelse og utholdenhet) vil bare forsterke min følelse av å være annerledes og komme til kort. Det har aldri trigget konkurranseinstinktet hos meg, men heller fungert som en skikkelig turn-off.

Når det er sagt, lever jeg ikke et liv i total passivitet. Det jeg sa var at " venter til jeg er litt lettere før det blir innsats som kan kalles trening." Jeg går gjerne i trapper, 6 etg opp på hoteller på jobbreise er helt greit, å sykle med familien på søndagstur det samme, når jeg løper etter bussen er det helt uten redsel eller fare for å "falle om", men jeg er ingen langdistanseløper. Jeg driver heller ikke noen organisert form for styrketrening, men å bære 5-åringen (rundt 20 kg) i armene leeeeenge går helt greit, og et aktivt sex-liv sørger for kondistrening.

Jeg er selvfølgelig ikke stolt av å ha vært så tykk som jeg var på det meste, men også legen min sier jeg skal vente litt og holde meg til det aktivitetsrepertoaret jeg har, og bare øke mengden sakte men sikkert, til jeg føler meg vel nok til å ta steget inn i mer organiserte former for trening.

mvh meg

Høres jo veldig bra ut, lykke til videre! Jeg er ingen lege og vil ikke komme med skadelig anbefalinger, men jeg ville vurdert å oppsøke andre som kanskje har mer kompetanse rundt dette da jeg ikke tror de fleste allmennlegene har de beste forutsetningene rundt dette. Noen har jo spesialisert seg på akkurat slikt, men det gjelder nok færreste. Men jeg kjenner ikke mange leger, så jeg er en dårlig referanse, jeg bare forslår å kanskje undersøke eksperter/andre.

Legen sin jobb er å behandle sykdommer og symptomer når dem først har oppstått. Det er først når man har blitt syk at man oppsøker leger, og da kan de være effektive og raske. Men har man kommet så langt, så har man mishandlet kroppen sin over lengre tid og man må gjøre endringer, ofte drastiske, for å komme tilbake på riktig spor.

(Ikke ta alt jeg sier helt konkret og direkte, jeg setter ting litt på spissen for å få frem ett poeng. Det er mange som får akutte sykdommer som man ikke er årsak i selv, men mye er man skyld i selv.)

Angående treningsenter og "turn-off" så er det mange ting du kan gjøre for å gjøre det lettere for deg. Gå på tidspunkter som er dedikert til f.eks. barnefamilier, gå på tidspunkter hvor det er lite folk, m.m.. Det viktigste tror jeg er å komme bort hjemmenfra når man skal "trene", om det bare er å gå en tur eller andre ting.

Noe av poenget med treningsenter er kostnader. Det er ikke alle som har råd til å kjøpe dyre treningsmaskiner som de har hjemme, og det er mange typer øvelser som er mye lettere ved å bruke maskiner og utstyr, som du ikke får til like lett hjemme. Har vært borte i billig treningsutstyr til hjemmet og det er veldig kjedelig og gjør ting mindre behagelig og tyngre, men bedre enn ingenting så klart!


Til slutt, så har du jo ikke blitt 50kg overvekt uten at du selv er skyld i det og det er fantastisk bra at du ønsker å gjøre noe med det! Men det jeg reagerte litt på, er at du ikke kommer til å øke de fysiske aktivitene du har nå, hvorfor skal du ikke det? Du vet bedre enn legen din hva du selv tåler, og hvis du har blitt 50kg overvektig med dine nåværende aktiviter, så tilsier det jo at du bør øke det, sammen med en optimal diett. Men dette er bare mine råd, jeg kan gjerne ta feil...