[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Lise, her.

Bilder lyver! For det første har vinkelen bildet er tatt i mye å si, og så har lyset/mørket og evt blitz mye å si, og så har oppløsningen på bildene mye å si. Og som om ikke det var nok, så legger bilder alltid til ca 5 kg.

Så stol på speilet, det er nok slik andre ser deg også.

Dette var en enormt interessant tråd, for dette er noe jeg har jobbet veldig med, og fortsatt jobber med.
Jeg har et virkelig hat/elskforhold til speil, jeg speiler meg i alle butikkvinduer jeg ser, og er helt vant til å se meg i profil. Helt greit er det også. Men før så pleide jeg å se en annen vei om jeg møtte et butikkvindu forfra, ser så mye bredere ut forfra enn fra siden, så jeg fikk alltid sjokk. "Dessverre" er det nok lite helfigursbilder av meg fra fortiden, ialfall som jeg har sett, har løpt fra kamera mang en gang, og i det lengste tillatt at man har fått lov til å ta bilder av ansiktet mitt.
For de som har visitert Sangam på Grünerløkka, der finner man knapt meg. Det er speil på alle kanter, og jeg har endt med å bare løpe ut derfra i panikk..!

Men jeg øver meg hver dag. I stedet for å knipe igjen øynene når jeg kler av meg før jeg skal dusje, så studerer jeg meg nøye i bursdagsdrakta hver gang. Slipper ut magen, inntar en så normal posisjon som overhodet mulig, og virkelig tar inn over meg det jeg ser.
Nå begynner jeg å bli godt vant. Jeg ser at ting endrer seg, noen gang hver eneste dag! Og selv om jeg ikke er helt fornøyd med det jeg ser, så er jeg fornøyd med hva jeg ser at skjer!!
Nå kniper jeg ikke lenger igjen øynene om jeg møter på en blank overflate forfra eller i halvprofil. Jeg driter i om folk knipser bilder av meg, og i det hele tatt.
Det er deilig å kunne akseptere seg selv hele veien.

Dette hørtes veldig solskinn ut, jeg har dårlige dager jeg også altså!! Absolutt, hvor jeg har lyst til å kicke kroppen min pokkerivold. Men ikke hver dag, som jeg hadde før. Og det er ganske trist å tenke på.
Nå er jeg og kroppen venner og på samme lag!

Ja, og apropos quoten til Lise. Husk at et bilde er et knapt øyeblikk. Jeg har sett bilder av skinnmagre mennesker tatt fra "feil" vinkel i "feil" øyeblikk, hvor de plutselig er forvandlet til ruslebiffer!!