Dette er en tekst jeg skrev i 2000 tror jeg det var 
-
En dag med Oslo Sporveier.
Det er 5. juledag. 29.desember. Klokken er 12.30. Jeg sitter hos Øystein. Kommer på at jeg må ordne ny kontrakt for hybelen. Den jeg har varer bare ut året. Jeg ringer Boligdivisjonen og hører hvor lenge de har åpent. Til 14.00. Jeg ser på klokken. Jada, god tid. Titter på web når busser og trikker går, og finner ut at jeg kommer til å være hjemme 13.20. Da har jeg tid til å stikke innom hjemme med sekken, før jeg trasker opp på Sogn og henter den nye kontrakten.
Jeg kom nemlig hjem igår, fra juleferie fra Finnmark, og dro rett til Øystein, med en svær sekk. Jeg pakker de små tingene jeg har i den lille sekken, over i den svære, stapper sammen, slik at jeg bare har noe på ryggen. Jeg hater å bære ting i hendene. Best med sekk. Bussen fra Sagene går 12.54, og trikk fra Ullevål Sykehus går 13.11. Nå er klokken 12.45. Jeg drar på meg boblejakka med den gedigne hetta, og labber ut. Kommer frem til bussplassen i god tid. Det blåser masse, og snør som bare det.
Klokken blir 12.54. Ingen buss. Jaja, tenker jeg, det er jo forståelig, det er jo litt dårlig vær, kanskje det er litt glatt for bussen. Kanskje det tilogmed er en ny sjåfør, som ikke har vært ute i slikt vær før. Jeg er tålmodig. Jeg har tross alt 10 minutter på meg, fra jeg går av bussen, til jeg skal videre på trikken.
13.04. Jeg begynner å bli litt utålmodig nå. Følger med på en dame som prøver å få start på bilen sin. Er mye snø. En halv meter ved siden av bilen, og bak. Jeg tenker at jeg burde vel gå bort og hjelpe henne, kanskje dytte bilen. Men nei. Bussen kan jo komme i mellomtiden. Hun får tilslutt start på den. Ser ikke ut som jeg rekker trikken som går 13.11.
13.09. Jeg er litt sliten i ryggen nå. Tenker på hvor mye sekken veier. Kanskje 10 kg? Nei... Jeg er ikke helt god på det der med å gjette kilo. Går utifra 1 liter melk. De veier jo 1 kg. Kan sekken veie 15 melkekartonger? Hm.. nei, litt teit å gå utifra melkekartonger. Jeg går utifra Torgunn. Søstra mi. Hun veier vel kanskje 55 kg. Men det er en stund siden jeg løftet henne. 5 år. Da var hun 12. Hva veier man når man er 12 år? 35 kg? 40? Jeg tenker litt frem og tilbake. Sekken veier sikkert 20 kg. Ja. Det høres bra ut. Jeg strammer til mage- og brystreima. Litt bedre. Fordele vekta.
13.13. Bussen kommer! Jeg er først i køen. Skritter over en snøskavvel som sikkert er en halv meter høy. Ramler inn på bussen. Føler meg norsk nå. Rød i kinnene, snø i luggen. Hjemmestrikkede vanter og alt. Sjåføren kommer så vidt fra holdeplassen. Det er glatt. Det var det jeg visste, hun er nok ny.
13.20. Jeg går av på Ullevål Sykehus. Går fort til trikkeholdeplassen som er et par hundre meter bortenfor. Aner jo ikke når den neste går. Litt vanskelig å gå fort med den digre sekken. Vagger frem og tilbake, bare. Neste trikk skal komme 13.24. Perfekt. Da rekker jeg akkurat hjem med sekken, før jeg skal til Sogn og hente kontrakten.
13.30. Ingen trikk. Jeg begynner å bli alvorlig irritert. Det har allerede kommet tre trikker på den andre siden, som skal ned til byen. Typisk. Jeg tenner meg en røyk. Husker tilbake til videregående, da jeg alltid sto med en klassevenninne og ventet på morgenbussen til skolen. Den var alltid sen, men hver gang venninnen min tente en røyk, kom den innen ett minutt. Kanskje det virker nå også. Jeg har egentlig ikke lyst på, men det får jo tiden til å gå. Vanskelig å tenne på.
13.38. Ferdig med å røyke. Ingen trikk. Jeg titter på den andre som står der. De har kledd på seg godt, slik som meg. Enda bra. Tre brannbiler kjører rolig forbi. Den siste har en tilhenger som det står "Redningsutstyr for T-bane" på. Jeg hoster litt. Vondt i halsen, og snufsete. Nå blir jeg sikkert enda dårligere. Dette været. Huff. Nå bør trikken komme. Ellers rekker jeg ikke å hente kontrakten. Hva skjer da? Må jeg flytte ut? Jeg håper de er snille på Sogn.
13.42. Noe skjer. De snakker sammen noen meter bortenfor meg. Ukjente mennesker snakker sammen. Skjer sjelden. Jeg aner det må være noe om trikken, og trasker bort. "Trikken kommer ikke. Har sporet av." Javel. Jeg går til bussholdeplassen ved siden av. De snakker sammen der også. En gammel dame utbryter "Jeg har stått her en halvtime jeg! Bussen kommer jo ikke!". Jeg tenker meg om. Skal jeg gå hjem, jeg også? Nei.. det er dårlig vær, jeg er halvsyk. Jeg tar heller bussen jeg var på istad til Majorstuen, og tar t-banen derfra. Går tilbake til Ullevål Sykehus. Mange mennesker. Bussen skal gå 13.45. Om ett minutt. Jippi. De går bare hvert kvarter nå i jula. Nå var jeg heldig.
13.50. Jeg begynner å fryse på beina. Har egentlig gode sko. Kanskje jeg trenger nye? Ja. Skal spandere på meg det. Hm.. rekker ikke Sogn. Da bør jeg vel ringe. Jeg tenker ut fine setninger jeg skal si, slik at de forstår, får medlidenhet, og ikke kaster meg ut. Jeg ringer. Telefonen skurrer. Jeg håper det ikke overdøver når jeg skal snakke. Eller.. det er igrunn en fin effekt, slik at de skjønner at jeg er ute i uværet.
13.59. Står fremdeles i telefonen. Ingen som svarer. Det er vel kø. Der også. Nå fryser jeg alvorlig på bena. Tripper. Slår den ene foten mot den andre. De har bare åpent til 14.00 på Sogn. Jeg legger på.
14.02. Enda ingen buss. En ambulanse kjører forbi. Fulle sirener. Sikkert en ulykke. Det er jo uvær og alt. Jeg tar ett oppgjør med meg selv. Begynner å gå. Jeg orker ikke vente lenger. Kommer bort til trikkeholdeplassen, og begynner på den lange veien. De har ikke brøytet på fortauet. Møkkete tettpakket snø. Rekker meg halvt oppå leggen. Noen har gått der før meg. Men de hadde lengre bein. Jeg når bare halvparten av fotsporene. Der går jeg. Med en 20-kilos sekk på meg, snørrete, hostende. Tar kjempesteg. Både i lengde og høyde. Det blåser, og det snør. Hetten min er alt for stor. Jeg er sint fordi jeg bestemte meg for å spare til langt hår. Det stikker ned i øynene. Jeg ser ingenting. Holder den ene hånden oppå hodet, så ikke hetten blinder meg helt. Jeg ser sikkert ut som en vandrende iglo.
Slik går jeg i 200 meter. Ikke faen om jeg gidder mer. Jeg utfordrer skjebnen og skritter ut på den ganske så høyt traffikerte veien. De får bare kjøre meg ned. Det er glatt og ganske sporete. Jeg lander iallfall mykt om jeg faller. Det er jo en trøst.
14.30. Hjemme. Jeg er hjemme!! Jeg føler at det er historisk idet jeg låser opp døren. Utbryter høyt "ååh, fy faen".
Jeg har kokt meg en kopp varm te. Spiser c-vitaminer som en gal. Hatt på meg tørre klær. Føler jeg har gjort mitt idag. Hm. Jeg skal søren sende mail til Oslo Sporveier, og henvise til denne siden.
Til helvete med dere!