Hei Ulex! 
Jeg har slitt meg helt ut med å prøve å få alle rundt meg til å spise sunnere, fordi jeg bekymrer meg for dem. Det er ikke lett å få andre til å forandre seg, og det er vel egentlig bedre å konsentrere seg om å forandre seg selv. Husker ikke helt hvor du er i prosessen akkurat nå, men kanskje moren din ser etterhvert hvor bra du har det og hvor slank du blir, og får lyst til å prøve?
Det at du maser på henne kan gjøre vondt verre, tror jeg. Jeg har vært i en omvendt situasjon, moren min har mast i alle år på at jeg ikke måtte legge på meg/måtte slanke meg (lenge før jeg ble overvektig, for øvrig) - og det har gjort sitt til at jeg IKKE har gått ned tidligere.
Moren din noterer seg helt sikkert det du sier også, selv om det virker som om du snakker for døve ører. Jeg har ihvertfall lyktes i å få moren min til å begynne med kosttilskudd for hele familien (hun har to som er barn nå) - og det er en seier når det gjelder henne, altså...  Men likevel står ikke resultatet i forhold til innsatsen jeg har lagt ned i det, da... 
Jeg synes at du skal la moren din få tid til å la det du har sagt synke inn. Slutt å si noe, ikke gi uttrykk for bekymring, og bare vent og se om hun kanskje begynner å spørre deg om kostholdet ditt etterhvert. Hun kommer sikkert til å reagere på at du ikke maser mer, og legge ned forsvarsverkene sine. Hun er sikkert interessert i å bli slankere og sunnere hun også - det er bare ikke så lett å innrømme det bestandig når folk rundt en fokuserer veldig på det.
Men gi henne tid! Smør deg med tålmodighet. Skjønner at det er vanskelig å ikke si noe når du bekymrer deg, men jeg tror ikke du kan si noe mer fra eller til nå.
Dette ble rotete skrevet, men håper du får noe ut av det... |