Jeg sliter med akkurat den samme problemstillingen i forhold til min mor.
Hun har utrolig dårlig helse. Hun skjønner ikke at hun legger på seg, sier hun, for hun spiser jo nesten ingenting....
Og det er sant, det ; litt loff med syltetøy til frokost ( ), brød med sjokoladepålegg/smør og sirup eller annen drit til lunsj ( ), og litt pasta til middag - og gjerne kjeks, småkaker , drops og sjokolade til kvelds...( ). En skikkelig HØYkarbofest hver eneste dag!
Hun gjentar igjen og igjen at lavkarbo ikke på noe vis er aktuelt for henne - et kosthold uten brød og poteter er UTENKELIG.
Jeg prøver å fortelle henne at det ikke trenger å være så svart/hvitt. det går ann å legge seg på en moderat linje, med litt fedonbrød, fedon pasta og en potet i ny og ne...
Det ville jo gjort UNDERVERKER for min mor selv med små forbedringer.
Jeg tenker at Atkins induksjon slett ikke er veien for alle og enhver. Skal en orke en slik omveltning, må motivasjonen komme kun innenfra.
Mitt håp er at jeg kan lirke og lure til små forandringer, og håpe at hun vil føle seg bedre, og bli motivert til videre kostholdsomlegging.
Men håpet er ikke stort. Hun setter store hundeøyne i meg hver gang jeg er på besøk, for hun synes så SYND på meg som ikke spiser kakene hennes. Hun synes førøvrig synd på seg selv også, fordi jeg ikke spiser kakene hennes....
Det at jeg har vansker med å gå ned selv om jeg lever lavkarbo, er jo i denne sammenhengen riktig kjipt.... da ødelegger jeg jo litt av reklamen jeg driver muntlig, når det syns så lite i praksis...
Men det er jo en annen historie  .
__________________
|