Problemet med å sprekke er at en som oftest gir opp og sier har jeg først spist A så får jeg spise B og C også.... Alt er ødelagt likevel...
Jeg er gammel tvangsspiser og kjenner meg veldig godt igjen. Jeg har alltid vært verdensmester i slanking eller spist alt og mere til. Dette er grunnen til at jeg er opptatt av at min målsetning er å kunne være litt mere avslappet. Ha små "utskeielser" uten å sprekke helt.
Det Lise skriver om er veldig spennende, tror det kan være riktig. Problemet er jo ikke en utskeielse da stiger jo insulinet, men det virkelige problemet kommer neste dag når du gjør det samme da forblir jo insulinnivået forhøyet. For å sette det på spissen er det bedre å spise en stor sjokolade i et jafs en sjelden gang enn en bit om dagen over tid.
Det viktigste du gjør når du har spist noe galt er å si til deg selv dette er gjort det var godt og så starte vi på nytt igjen.
Mange mener forresten at din instilling påvirker skadevirkningene. Dersom du tror du legger på deg så gjør du det, mens om instillingen din er dette var godt jeg nøt det og så legger om igjen så gjør det mindre skade. (Har gått Silvakurs om noen lurer...) |