[Thorwald]

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

Jeg mener det blir litt dumt å trekke inn en sammenligning mellom Gud og spaghetti-monstret. Det står på wikipedia at den er en parodi, og religioner som Islam, kristendom og Budhisme er ikke lagd som parodier på noe som helst.

Helt greit at du synes dette blir for dumt. Men sammenligningen er av mange sett på som relevant. Jeg er av den oppfattelsen. Og årsaken er fordi jeg sammenligner tro mot tro. Og finner mange likhetstrekk. Det viktigste er at dette er noe som enkelte mennesker tror på, uten at det finnes tilstrekkelig grunn til å gjøre det. Og da snakker jeg om reproduserbare beviser, eller annet som underbygger denne typen tro. Siden hverken du eller jeg kan si med sikkerhet hva som var bakrunnen for de forskjellige religionene, er det heller ikke grunnlag til å avfeie hypotesen om at disse kan være laget som en parodi. Ergo er en slik sammenligning akseptabel på det logiske plan. Men for mange sikkert ikke på det følelsesmessige plan.

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

Jeg ser på religioner som en nødvendig del av et menneske. Vi vet ikke hva som skjer når vi dør, og en naturlig del av det å være et menneske er å ha overlevelsesinstinkt. Derfor er det naturlig for oss å tro på at det ikke er slutt når vi dør. Det strider imot overlevelsesinstinktet vårt.

Mennesket gjør jo hva som helst for å mestre livet og/eller døden, inkludert å bedra både seg selv og andre. Så hvorfor skulle ikke dette gjelde også for disse religionene? Det er jo til og med veldig sannsynlig at religionene fyller nettopp dette tomrom. Men det betyr jo ikke at de blir sanne av den grunn.

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

I tilegg fungerer religionen som leveregler for oss menneskene. Det er i stor grad religionen som setter standard for hva som er akseptabel oppførsel og ikke. Bare se på de ti bud, eller isams fem pilarer, for ikke å snakke om den Budhistiske levemåte, så vidt jeg ser det kan det finnes mange grunner til å være religiøs.

Det er veldig mange grunner til å ikke være religiøs også. For veien til helvete er nemlig brolagt med prester, er det noen som sier. Og det tror jeg er sant. For det er ikke grenser for hvilken urett man har kunnet utføre mot andre mennesker, med skriften i hånd! Hvor mange kriger er det ikke som har blitt utkjempet med mer eller mindre religiøse motiv? Hvor de troende har blitt brukt/missbrukt fordi et religiøst overhode har fortalt dem at gud vil at de skal kjempe. At dette skjer den dag i dag er helt ufattelig for meg. At så få stiller spørsmål og er kritiske er helt ufattelig for meg. Men det ligger kanskje i den religiøses natur. Å stagnere. Slutte å stille spørsmål. Går kanskje på autopilot resten av livet?

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

Som sykepleier har jeg opplevd at folk som får alvorlige diagnoser (som feks uhelbredelig kreft) blir religiøse etter å ha fått beskjed fra legen om at det ikke er noe man kan gjøre for dem. Dette er en måte å få hjelp på, det er en måte å bli kvitt dødsangst på og det er en måte å ha noen å snakke med, dersom man føler man ikke kan snakke med familie/sykepleier.

Dette forteller meg at religioner er et redskap som man kan benytte for å takle sine egene vonde følelser. Hverken mer eller mindre.

Opprinnelig lagt inn av jeef-micro, her.

Så det å være religiøs kan faktisk være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre.

Det å tro på spaghetti-monstret kan også være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre.

Forøvrig, jeg skal si hva jeg tror på når det gjelder å kurere dødsangsten. Jeg tror på å leve livet mitt basert på disse verdier: frihet, ærlighet, åpenhet, virkelighetsorientert, likhet, rettferdighet, kjærlighet. Ved å dyrke slike verdier vil oddsen for at jeg skal få et godt og langt liv øke. Når jeg da kommer til det punkt i livet at døden står for tur. Så skal jeg smile fra øre til øre, i full visshet om at jeg har levd et utrolig godt liv. Jeg fikk et liv som fortjent. For alle mennesker fortjener et godt og langt liv uten LØGN. Og klart jeg kommer til å ha dødsangst. Men da får mine gode venner og familie holde meg i hånden, og være trøstende og overbærende med meg den siste tiden. Selv om jeg skulle finne på å lage en ny religion, i rent forsvar mot livet selv.