[Photobscura]

At jeg kunne unngå å se denne tråden før nå, skjønner jeg ikke.

Først, takk for en herlig debatt, dette er matnyttig og spennende.

Når det angår engler, så tror jeg at jeg hopper elegant over det, ettersom ingen helt klarer å gjøre rede for hva man skal legge i begrepet.

Hva jeg selv tror på, jo, du kan trygt si at jeg er over gjennomsnittet interessert i overnaturlige fenomener, parapsykologi, metafysikk. Men det deler seg i en del greiner det der. Jeg tror jo ikke på alt som blir servert meg av overnaturlighet, men jeg har en stor nysgjerrighet og apetitt for det, mest sannsynlig fordi mye av det ikke kan bevises eller motbevises, og den dimensjonen synes jeg gjør det hele ekstra interessant.
Og så har jeg en del overbevisninger som Sondre og Thorwald har gjort ettertrykkelig uttrykk for at de mener ikke finnes eller handler om vrangforestillinger. Og det synes jeg er helt greit, for jeg skal legge hele min vanvittige naivitet for offentlig skue her og si noe så artig som at jeg velger å tro på enkelte ting fordi det gjør livet mitt mer fargerikt. Og når jeg sier "tro", så er det to ting jeg vil utelukke fra begrepet, religion og vitenskap. For når jeg sier at jeg tror på noe, så er det nettopp det jeg sier: Jeg vet ikke, og jeg har heller ingen særlig organisert overbevisning rundt det.

Når det kommer til å det å oppleve nærværet av noe man ikke kan se, altså spøkelser/gjenferd/engler, you name it. Jada, jeg har opplevd ting, men jeg antar ikke det som absolutt, eller avfeier muligheten om at det er mitt eget sterke ønske, eventuellt min vidåpenhet som framkalte det. Men jeg står jo i midten da, av å oppleve noe som ikke kan bevises eller motbevises, og når jeg i tillegg har opplevd det kollektivt, da faller det stadig flere murer.
Det betyr ikke at jeg er uenig med dere som avfeier denne slags fenomener, ut fra det faktum at dere sannsynligvis ikke har opplevd det samme. Og det er igjen helt greit.

Men jeg vil veldig gjerne påminne alle hardnakkede skeptikere til ting som ikke kan bevises vitenskapelig, at for bare noen hundre år siden ville mange ting vi tar for selvfølgeligheter i dag vært ensbetydende med trolldom og kjetteri. (Splitte atomer? Er du gal? )
Du skulle for eksempel være veeldig forsiktig med å si ting som at jorden er rund, og senere at den roterer rundt sin egen akse, og er ikke midpunktet i universet.
Vi har veldig lett for å suverenisere vår egen tidsalder. Vi føler at vi har kommet så langt og vet så mye, likevel så viser det seg igjen og igjen at vi så vidt har dyppet stortåa i havet.
Og om hundre år er allting glemt

Glem heller ikke at religion og vitenskap ikke har gått skilte veier særlig lenge (og gjør det kanskje heller ikke fortsatt når det kommer til enkelte ting).
Når man forsket i og gjorde forsøk på blodoverføring, så var denne logikken ganske absolutt før man visste noe om blodtyper; å få blodoverføring fra en stor sterk smed enn fra ditt eget barn var å foretrekke, ettersom en smed helt klart hadde en sterkere ånd enn et lite barn.
Vi ler av dette i dag, men hva ler vi av om ti generasjoner?
Jeg ser for meg at i en så klinisk og teknisk tidsalder vi lever i så vil interessen for det åndelige vokse nettopp på grunn av mangelen på den.