Her i huset har vi alltd hatt det sånn at julen kommer på lillejulaften. Fra min barndom, og også min manns, var det slik at når man ble tolv år, fikk man være med og pynte juletreet. Før det gikk man og la seg til et kaos, og kom ned til et julehus. Det har vi gjort med våre barn også. Men datteren nektet å være med og pynte. Dermed blir pyntingen senere og senere på lillejulaften, fordi hun legger seg senere og senere... Nå har vi begynt å jage henne i seng, så broren hennes kan pynte treet. Det har vært hans og bare hans oppgave de siste årene. Men treet og huset er ikke ferdig før veldig, veldig sent.
Men i min barndoms Tromsø var det sånn at juletreet skule helst stå til Soldagen, altså den dagen solen igjen kunne sees over horisonten etter mørketiden, og det er 21. januar. Nå har jo endelig hele landet skjønt for en viktig dag det er, så fra 2005 er det offentlig flaggdag. (Jada, jeg vet at det er prinsesse Ingrid Alexandras bursdag! Men så heldig for henne, da, at hun har bursdag på en offentlig flaggdag...)
Men Soldagen var det juletrehøsting. Da spiste man sjokoladen og rosinene som lå i kurvene, og tok ned all pynt. Og så hadde man varm sjokolade med krem, og berlinerboller, helst med fyll. Og i min barndom var det fridag fra skolen. Var det overskyet den dagen, så vi ikke kunne se solen, fikk vi "halvfri" - dvs fri fra klokken 11 - den første dagen det var klarvær og solen vistes. Og fra slutten av november til slutten av januar hadde vi "mørketidstimeplan" der hver time var fem minutter kortere, så vi sluttet en halv time tidligere hvis vi hadde 6 timer. Det var helt nødvendig hvis ikke elevene skulle sovne. Denne praksisen sluttet man med sist på 60-tallet, tror jeg.
Man kan i alle fall si at julefeiringen i Tromsø hang relativt godt sammen med dette med mørket og det at solen "snur". |