[Goggen]

Dette med dialekter, språk og kommunikasjon er interresant. Jeg er trønder. Og Trøndersk eller trøndsk som det også heter, ligger veldig nært nynorsk. I et land som Norge der dialekter er en naturlig del av kommunikasjonsgrunnlaget finner jeg det det merkelig å påstå at f.eks nynorsk skulle bli tatt ut av undervisningen. Det er ikke uten grunn at poeter bruker nynorsk, fordi det ligger ei kraft i det. Uttrykksmåter som "dansken" ikke har. Og dialekter er norske, det er ikke bokmål. Bokmål er en folkeliggjøring av riksmål, som igjen er en avledning av dansk.

Det å kommunisere handler ikke om senderens bruk av ord, mn om mottakerens oppfattelse av ordene. Vi er opplært til å lese, skrive, forstå bokmål, ikke minst gjennom NRK og mer eller mindre alt av undervisningsmateriell. Vi er ensrettet i språkuniverset, og har lært at det finnes fint og dårlig språk.

Det å skrive til mennesker med samme status, bakgrunn etc. fungerer godt. Man kan og forstår kodene. Man oppfatter budskapet, og kan respondere riktig.

Skulle jeg skrevet på trøndersk ville mye av informasjonen komme bort på veien fordi mottakeren ikke nødvendigvis har samme forståelsesgrunnlag, og faren for misforståelser opsstår.

Man kan jo selvsagt si at man skriver som man vil, og hvis mottakeren ikke leser eller forstår, er den han/hun sitt problem. Det mener jeg er en dårlig variant. Hele poenget med språk er å bli forstått.

Og vi kan si at det blir et snevrere språk gjennom å skulle modifisere tanker og meninger til en fornorsket utgave av Dansk, men tross alt er bokmål språkets felles plattform. Eller nynorsk for den del. De som sier at de ikke kan lese eller forstå nynorsk må ha svært minimale språklige evner etter min mening. I dag er nynorsk så modifisert at det ikke skulle være til hinder.

Og så er det da. At mange studier viser at jo mer språk man behersker, jo bedre bruker man sitt nærmeste språk eller mål. Det å ta ut nynorsk fra skolen, er etter min menig å gjøre folk en enorm bjørnetjeneste. Dialekter er opphavet vårt, og fordanskingen av språket skjedde etter at Norge var en utpost som Danmark utarmet i mange, mange år. Norges rikdom ble skipet til København, og språket ble påtvunget oss som var lakeier under danskens (van)styre.

Identiteten ligger i språket. Vi kan velge å bruke dialekt eller bokmål/nynorsk. Men for de fleste er det lettest å oppfatte et budskap på det språket vi er tillært. Dessverre er det bokmål. Og mange fler skulle kanskje brukt nynorsk som minste felles multiplum for språk.

Det som imidlertid er viktig å huske er vårt store spenn i språk, uttale, form og historikk når det gjelder språk. Språk er en rikdom. Et fundament å bygge forståelse på.

Konklusjonen min blir vel noe slikt som at språk i enhver form er gangbart, men at man må forstå noens manglende forståelse/oppfatning av språk.

Og skal man formidle noe er det ofte lurt å bruke "minste felles multiplum" som (dessverre) er bokmål.

Og etterkvart kan ein kanskje gå over til noko ala nynorsk?