[SusieBlues]

Jeg kjenner meg godt igjen i det å føle at man må forklare hvorfor man ikke spiser "vanlig". Men nå har de fleste i familien skjønt at jeg ikke spiser mel og sukker (må prøve å holde det basic og lettskjønnelig for dem) fordi jeg blir så fryktelig urolig i kroppen av det og fordi jeg merker at jeg blir lettere deprimert av karbohydratholdig mat.

Jeg skeier heller ikke ut! Jeg spiser det som er godt for meg og så koser jeg meg med små porsjoner av det som ikke er godt for meg, når jeg føler at det er på sin plass!