[silva]

Opprinnelig lagt inn av geysirland, her.

Jeg har bmi 35 da jeg startet... jeg har sliti med vekta siden jeg var 18 år..er nå 39...



Jeg mener ketolyse er for overvektige...bmi 22..burde ikke kvalifisere til slanking... ikke rart det er slankehysteri når folk med så lave bmi skal slanke seg. De har jo ikke noe helseproblem i det heletatt..det er jo bare en kosmetisk greie lissom.

Jeg mener man er kvinner...kvinner skal ha litt runde hofter og litt rompe...og særlig etter at man har fått barn...skjønner ikke hva som er så gæli med det???

Det fokuseres hele tiden på at man skal være syltynn...skranglete beinete...Hvorfor?

Jeg syns damer med former er mye penere enn beinrangler...

Og hva slags signal sender man ut til barna sine når man har en bmi på 22 og må slanke seg????

For meg er det pga av helsen jeg gjør det. Å ha høy bmi er farlig for hjerte og karsykdommer... En bmi på 22 tviler jeg på er farlig for det.

Det burde fokuseres mye mere på fordelene med å gå ned fra overvektig til normalvektig.

Jeg er fornøyd lissom hvis jeg kommer under 30 i bmi...har ingen ambisjoner om å bli 68 kg..jeg er 1.66 m... Skjønner ikke at jeg skal bli noe lykkeligere fordi om jeg blir 68 kg istedet for 75 kg f.eks... t.o.m 80 kg er jeg fornøyd med. Jeg var 97,8 da jeg begynte.

Tror trim og trening er bedre for folk med så lave bmi'er...trening av lår og mage og rompe fremfor å slanke seg. Er min mening. Pluss riktig kosthold selvfølgelig.

Mulig jeg tar feil,men det er min mening.

Beklager virkelig at mitt innlegg provoserte deg. Var ikke meningen. Problemet mitt er, som jeg forklarte før, er ikke bmi, men Hvordan fettet er fordelt i kroppen - nesten alt for tynn oppe, og tykk nede! Kan ikke komme i støvletter pga tykke legg.... I tillegg er jeg ikke den som har lyst å leve på grønsakker rasten av livet. Jeg spiser stort sett hva jeg vil og pleier å gå opp/ned 2-3 kg stadig vekk. Men svangerskap er noe meget komplisert for meg. ALT legges på meg, går opp 2-3 kg i uke, uten at jeg spiser alt for mye. Meget slitsomt, allikevel har jeg fått 3 flotte barn, og mener ikke at jeg er slankehysterisk. Alle 3 gangene ble jeg + 25 kg etter fødselen, dvs 85++... Etter førstemann tok det 2 år før jeg forstod at MATINTAKET er det som skal til for å gå ned... trening hjalp ikke i det hele tatt. Tenk om jeg ikke hadde gått ned, da hadde det vært + 75 kg totalt.... Tro meg, kroppen min holder på fettet! Den slipper ikke før den MÅ! I tillegg så TRIVES JEG IKKE i kroppen da jeg må bruke klær i str 42-44 i bukser, og fortsatt S/M på overdelene. Uansett hvor mye jeg slanker meg, er det ikke sjans at jeg mister mine "kvinnelige" former. Sånn er jeg bygd, rett og slett... Og jeg vet like godt som alle dere hvor tøft det er å være overvektig, og hvor mye viljestyrke som skal til for å gå ned (spesielt med masse god mat på bordet hver eneste dag). I tillegg så vil jeg si, at jeg mener ikke at hele værden skal være slank. Så kjedelig hadde det vært! mIn mann bruker XXXL og jeg er kjempeglad i han! Vil ikke at han skal gå ned en gram (med mindre han er VELDIG lyst selv). Men jeg trives best i str. 36-38, og synes faktisk det er veldig viktig å like seg selv!!! Dette er en del av å være kvinne/ jente! Synes ikke man skal tenke bare på helse....

Hilsen