[BiB]

Kjære dere!!

Sitter her på morgenkvisten og skjønner at vi er mange med mange ulike behov her inne. Jeg har til nå tenkt at Lavkarbo er et forum med stor takhøyde og plass for det meste og de fleste. Imidlertid blir jeg usikker på dette nå, og skjønnet at andre er usikre, men at det kansje er av ulik grunn.

Min prosess knytta til det å gå ned i vekt handler ikke bare om hva jeg spiser. Den handler i høysete grad om hvorfor jegf spiser også. I journalen min, som er åpen for alle som registrerer seg på forumet, har jeg skrevet mye om dette. Jeg har kalt det å bruke matr som følelsesavleder. Tror dere det er glede jeg har hatt behov for å spise bort? Svaret er nei. Disse følelsene har jeg et behov for å ta fram og se på, uten frykt for hvem som leser det. Det er nå en gang slik, som jeg har sagt før, at jeg er slik at jeg ikke deler alt med alle. Og jeg kan ikke se at det å dele følelser man ikke vil dele med alle, men som i høyeste grad ligger tett, tett til temaet lavkarbo gjør at jeg skal måtte finne meg et annet forum. Jeg innrømmer at jeg er provosert nå, vet dere hva vi skriver om siden dere mener det er andre fora som passer bedre?

Jeg kan gi noen eksempler på hva som kan være grunnen til at folk ikke vil dele alt med alle, uten at jeg dermed sier at noen av disse eksemplene handler om meg. Se eksemplene i sammenheng med det jeg tidl skrev om her kan både arbeidsgivere, kolleger, familie og venne rlese. Ikke alle av oss velger anonymt nick. Selvv med det tror jeg at de som kjenner meg raskt ville kjenne meg igjen.

Grunner til at folk vil ha kontroll på hvem som leser:
Spiseforstyrrelse, psykiske plager, samlivsproblematikk, egen eller familiemedlem sin funkjsonshemming, konflikter på arbeidsplassen, konflikter i familie eller vennekrets etc Som alle kan trigge et dårlig spisemønster dersom det var en av grunnene til at man utviklet overvekt.

Som jeg før har sagt: Journalen min er fortsatt åpen. Alle som skriver der får stort sett svar. Jo mer du bidrar, jo mstørre er sannsynlighjeten for at jeg kommer på besøk i "din" journal. Det er også sånn at man må by på seg selv for at andre vil involvere seg tilbake. Jeg vet det er mange som leser min jkurnal utennoen gang å legge igjen en hilsen, jeg ser det på linja nederst når jeg er inne og skriver selv. Det e rhelt ok, men gjør meg noen gange rlitt usikker på hvem det er og hvorfor de ikke en gang sier hei, og jeg lurer på hva motivet er.

Uansett, det er ikke meningen å såre noen. Like lite som jeg forventer å være venn med alle jeg møter i det daglige like lite forventer jeg å være alles venn her inne. Håper vi alle kan ha en slik innstilling, da blir ikke dette med bloggene noen big deal tror jeg. La bloggene være et supplement. Jeg har nesten aldi brukt forumet til noe annet enn journalen før bloggene kom, så jeg blir ikke en dårligere bidragsyter på oppskrifter, ksotholdsforum etc. Men akkurat nå kjenner jeg litt på følelsen av å droppe hele greia, det er slitsomt å gjentatte ganger måtte begrunne hvorfor jeg velger å benytte en muligeht jeg til fullt har IRL til å velge hvem jeg deler hva med også her inne.

Beste hilsen BiB som virkelig takker forumet, altså menneskene her inne, for bidraget i å bli en mer tydelig utgave av meg selv