[Enid]

Opprinnelig lagt inn av BiB, her.

Kjære dere!!

Sitter her på morgenkvisten og skjønner at vi er mange med mange ulike behov her inne. Jeg har til nå tenkt at Lavkarbo er et forum med stor takhøyde og plass for det meste og de fleste. Imidlertid blir jeg usikker på dette nå, og skjønnet at andre er usikre, men at det kansje er av ulik grunn.

Min prosess knytta til det å gå ned i vekt handler ikke bare om hva jeg spiser. Den handler i høysete grad om hvorfor jegf spiser også. I journalen min, som er åpen for alle som registrerer seg på forumet, har jeg skrevet mye om dette. Jeg har kalt det å bruke matr som følelsesavleder. Tror dere det er glede jeg har hatt behov for å spise bort? Svaret er nei. Disse følelsene har jeg et behov for å ta fram og se på, uten frykt for hvem som leser det. Det er nå en gang slik, som jeg har sagt før, at jeg er slik at jeg ikke deler alt med alle. Og jeg kan ikke se at det å dele følelser man ikke vil dele med alle, men som i høyeste grad ligger tett, tett til temaet lavkarbo gjør at jeg skal måtte finne meg et annet forum. Jeg innrømmer at jeg er provosert nå, vet dere hva vi skriver om siden dere mener det er andre fora som passer bedre?

Jeg kan gi noen eksempler på hva som kan være grunnen til at folk ikke vil dele alt med alle, uten at jeg dermed sier at noen av disse eksemplene handler om meg. Se eksemplene i sammenheng med det jeg tidl skrev om her kan både arbeidsgivere, kolleger, familie og venne rlese. Ikke alle av oss velger anonymt nick. Selvv med det tror jeg at de som kjenner meg raskt ville kjenne meg igjen.

Grunner til at folk vil ha kontroll på hvem som leser:
Spiseforstyrrelse, psykiske plager, samlivsproblematikk, egen eller familiemedlem sin funkjsonshemming, konflikter på arbeidsplassen, konflikter i familie eller vennekrets etc Som alle kan trigge et dårlig spisemønster dersom det var en av grunnene til at man utviklet overvekt.

Som jeg før har sagt: Journalen min er fortsatt åpen. Alle som skriver der får stort sett svar. Jo mer du bidrar, jo mstørre er sannsynlighjeten for at jeg kommer på besøk i "din" journal. Det er også sånn at man må by på seg selv for at andre vil involvere seg tilbake. Jeg vet det er mange som leser min jkurnal utennoen gang å legge igjen en hilsen, jeg ser det på linja nederst når jeg er inne og skriver selv. Det e rhelt ok, men gjør meg noen gange rlitt usikker på hvem det er og hvorfor de ikke en gang sier hei, og jeg lurer på hva motivet er.

Uansett, det er ikke meningen å såre noen. Like lite som jeg forventer å være venn med alle jeg møter i det daglige like lite forventer jeg å være alles venn her inne. Håper vi alle kan ha en slik innstilling, da blir ikke dette med bloggene noen big deal tror jeg. La bloggene være et supplement. Jeg har nesten aldi brukt forumet til noe annet enn journalen før bloggene kom, så jeg blir ikke en dårligere bidragsyter på oppskrifter, ksotholdsforum etc. Men akkurat nå kjenner jeg litt på følelsen av å droppe hele greia, det er slitsomt å gjentatte ganger måtte begrunne hvorfor jeg velger å benytte en muligeht jeg til fullt har IRL til å velge hvem jeg deler hva med også her inne.

Beste hilsen BiB som virkelig takker forumet, altså menneskene her inne, for bidraget i å bli en mer tydelig utgave av meg selv

Tusen takk for et flott innlegg BiB. Her sier du alt jeg har tenkt, og mer!

Om det ikke skal være høyde for å snakke om følelser her inne på dette forumet, hvor skal man da gå? Mat og følelser er så uløselig knyttet sammen, og jeg tror faktisk ikke man kommer videre med livsstilsendringen sin om man ikke tar tak i begge deler.
Bloggen er her er ypperlig sted å ta opp dette på!
Og hva man bruker bloggen til ellers må vel være ens egen sak?

Jeg synes også det er et stort poeng, som BiB sier, at man byr på seg selv på et sted som dette. Vi er så mange, og det er lett å gå seg vill i jungelen av folk. Dersom man ikke kun vil være et navn på lista, bør man engasjere seg! Legg ut oppskrifter, kommenter i journalene og de andre trådene!
Alle kan ikke, her som i det virkelige liv, komme like godt over ens med alle, men om man engasjerer seg litt og legger igjen endel spor etter seg så er det mer sannsynlig at folk legger merke til en også!
Og det er jo virkelig viktig at man blir lagt merke til, om man ikke skal føle seg alene!

Men dersom man på den annen side kun vil bruke forumet til oppskrifter og matprat så er det vel ikke et problem at noen har stengte blogger?
Det finnes jo også stengte forum fra før av her inne, for de som har spiseforstyrrelser. Jeg sliter ikke med klassiske spiseforstyrrelser, og har dermed ikke behov for å delta i dette forumet, og jeg føler jeg meg jo likevel ikke "utestengt", om dere skjønner hva jeg mener.

Før jeg stengte bloggen min gjorde jeg det forresten klart at de som ville være med kunne gi meg en lyd! Det meldte seg både "gamle" og nye, og jeg er jo selvfølgelig glad for å ha med alle sammen videre. Det var jo ikke meningen å såre noen, jeg trodde virkelig med dette at jeg inkluderte alle som var interessert i å følge meg videre. Sa man ikke fra, så regnet jeg jo da med at det ikke var interessant å følge med meg videre. Har du fremdeles lyst å følge meg, gi en lyd da vel!!

Det viktigste for meg er, som Nalana sier, er å være trygg, at det ikke er noen jeg kjenner fra "real life" som jeg ikke ønsker å diskutere disse sakene med (jeg har forresten med folk fra "real life" i bloggen også, men da folk jeg stoler helt og fullt på), og at folk har lagt igjen endel spor etter seg selv her inne, gitt litt av seg selv.

Det har ikke vært noe problem for meg å ha journalen før jeg, som alle andre her inne, leste på forumet at det har blitt misbrukt informasjon fra journalene her inne.

Dette var jo forresten også likt for alle - alle fikk vite samtidig at de skulle komme blogg og at journalene skulle lukkes.

Puh, ble langt dette. Ville vel egentlig bare si at jeg synes at bloggen er et ypperlig supplement til resten av foumet