[BiB]

Opprinnelig lagt inn av Karbosara, her.

....Det som umiddelbart slo meg etter bare noen dager her inne, var at jeg hadde endelig funnet folk som jeg kunne relatere til, for jeg kjente meg igjen i det de skrev, og jeg ble veldig oppmuntret og full av mot og inspirasjon til å starte på en omlegging av kostholdet mitt...nok en gang...

Dette at noen her spesielt var så åpne rett fra hjertet,(f.eks noe av det jeg har lest av BiB og Albertine) fikk meg til å føle at "endelig trenger jeg ikke å skjule meg selv lenger", for her treffer jeg folk jeg kan tørre å fortelle sannheten om meg selv uten å bli fordømt...Det gjorde godt...

Hei, så fint at jeg har kunnet bidra litt! Jeg er fortsatt åpen om de samme tingene i journalen min og alle er som sagt hjertelig velkommen.

Opprinnelig lagt inn av Dilly, her.

Ja ja, jeg må si at jeg lurer litt på hva slags avsløringer dere egentlig har i disse hemmelige bloggene deres. Jobber dere på slottet, eller sitter i regjeringa, eller er det industrispionasje? Eller driver dere med dyneløfting ala Se & Hør? Og hvorfor skal dette nettstedet stille plass til disposisjon for den slags aktiviteter? Det lurer jeg litt på. Ar naboen eller mora deres logger på, den er for teit. Trenger dere å identifisere dere da? Da er jo neste steg å pleie kontaktene utenfor nettstedet. Til slikt bruker man mail, messenger, telefon, buss..

Jeg har ingenting imot noen av dere her, det finnes ikke noe personlig i det jeg sier. Men jeg liker ikke det dere gjør med dette stedet. Ja, det er dere som skader stedet, ikke oss som er for å beholde åpenheten.

Jeg forstår litt av begge sider, men reagerer vanvittig sterkt på mobbing, eller kall det utestengelse eller hva som helst.

Dette er noe så uvesentlig som et nettsted, kun ett blandt mange. Det er vel bare et tegn på at jeg har vært her for mye, siden jeg sitter her og bekymrer meg for forskjellige ukjente nicks ve og vel. Selv gir jeg en viss F... i det hele

Takk, det var alt fra meg

Kjære Dilly, det skal mye til før jeg blir provosert men nå ble jeg det. Jeg setter pris på ditt engasjement for forumet og inkluderende atferd her inne. Samtidig har jeg behov for å kjenne meg respektert for mitt behov, som ligger innenfor de mulighetene som forumet har (rent teknisk) til å avgrense noe av det jeg sysler med tankemessig som er dypt og uløselig knytta til temaet mat, kropp og følelser. Har du lest i journalen min vet du at jeg er svært åpen der. Så får det bare være at det blir spekulasjoner om hva som er så spesielt at jeg ikke kan dele det ("den slags aktiviteter") med alle. Jeg orker ikke svare på spekulasjonene dine, det blir for dumt. Jeg nøyer meg med å lime inn et sitat av meg selv:

Opprinnelig lagt inn av BiB, her.

....
Grunner til at folk vil ha kontroll på hvem som leser:
Spiseforstyrrelse, psykiske plager, samlivsproblematikk, egen eller familiemedlem sin funkjsonshemming, konflikter på arbeidsplassen, konflikter i familie eller vennekrets etc Som alle kan trigge et dårlig spisemønster dersom det var en av grunnene til at man utviklet overvekt....

Selv før jeg la inn avatrbilde var jeg gjenkjent av folk i Tromsø og Troms, som ikke kjenner meg veldig godt, og det på innlegg jeg hadde i delen som er åpen for alle. Det er en smal sak å registrere seg og få tilgang til også journalen min. Troms er et lite fylke, Tromsø en liten by.

Det er lett å bruke egne referanserammer når man skal definere hva som er rett eller galt. Jeg vil bare minne om at vi som har lukka bloggen benytter en mulighet som ligger i systemet. Å kalle det mobbing opplever jeg derfor veldig sårt og urettmessig. Hadde jeg istedet for venneliste brukt ignoreringsliste og bare hatt noen få på den lista var jeg mer enig i å kalle det utestengelse.

Lavkarbo.no er ikke et uvestentlig nettsted for meg. Hadde det ikke vært for forumet og den støtten jeg har fått her hadde jeg ikke vært den jeg er i dag: 35 kg lettere, mer reflektert, mer trygg, mer tydelig og flere venner rikere. Derfor kommer jeg til å fortsette å bruke journalen min, og forhåpentligvis kan jeg ogsåesupplere med bloggen min (om de tyngsete og mest personlige og private problemene)i kampen for å nå målvekta på 70 kg og sørge for å holde meg rundt den resten av livet.

Med all respekt, jeg synes det var vondt og urettferdig å bli beskyldt for mobbing og for å skade stedet.