[Iset]

Jeg har brukt 10 mndr på å gå ned 52 kg og har ca. 8 kg igjen før jeg er i mål, men siden jeg er gravid nå så tar jeg de siste kiloene etter fødselen og prøver bare å leve sunt nå så jeg ikke går opp mer enn ytterst nødvendig.

Jeg var også redd for at psyken ikke skulle følge med, spesielt siden jeg visste at vekten kom til å RASE ned. Men det har gått fantastisk bra. Jeg tror det har MYE å si hvordan man føler seg som overvektig og om man har vært slank før. Har man vært overvektig hele livet er jo det det eneste man kjenner til, sin identitet, på en måte. Har man vært slank før, som det jeg har vært, føler man seg ofte SVÆRT utilpass i sin "nye" fete kropp og lengter tilbake for enhver pris. Jeg levde ikke - jeg eksisterte. Livet var et rent helvete fra jeg stod opp til jeg la meg, og det gikk selvsagt utover min lille skjønne datter, for jeg var mye deprimert og følte meg som en feit, udugelig og dårlig mor.

Jeg har kun hatt positive opplevelser med å gå ned i vekt. Jeg er et totalt nytt menneske, har bedre helse enn på mange år, er ei MYE bedre mor, er mer fornøyd og glad, elsker å prøve klær og shoppe, er blitt mer omgjengelig og utadvendt, får masse kommentarer og er rett og slett blitt mitt gamle "jeg" igjen - den utadvente og positive Iset. For hvert kg som har ramlet av meg, har smilet blitt bredere, og jeg skal ALDRI mer tilbake!!