[Iset]

Det dere sier om at man ofte ikke er fornøyd med seg selv og kroppen sin (spesielt som ung) selv om man i andres øyne er tynn og velformet, er helt sant. Jeg var som sagt slank før, men var aldri skikkelig fornøyd. Jeg har så lenge jeg kan huske, slitt med vekten psykisk, selv om jeg faktisk (ser på bilder og vil bare skrike) var slank og flott!
MEN jeg tror at grunnen til at jeg opplever nå at selvtilliten har kommet i takt med vektnedgangen, både er fordi jeg var så psykisk nedbrutt som overvektig, og fordi jeg faktisk vet hvordan det er å veie 135 kg og være et sirkusdyr i andres øyne, et negativt blikkfang som bare vil gjemme seg og ikke ha kontakt med omverdenen.
Nå er jeg nesten på matchvekt, og da jeg veide dette sist, var jeg IKKE fornøyd. Nå er jeg derimot strålende fornøyd og føler meg flott, rett og slett fordi jeg har vært i helt andre enden av skalaen, jeg har vært såpass stor at det jeg veier nå er INGENTING i forhold. Jeg føler meg som en lettvekter.

Tror dette har mye å si, iallfall for mange.