[Eva]

"Tilgi dem, thi de vet ikke hva de gjør" står det i Bibelen. Det kunne vi omdøpe til; "Tilgi dem, for de aner ikke hva de snakker om".
Folk flest har ikke peiling på det med karbohydrater, proteiner og fett, og begynner du å snakke om utskillelsen av insulin og glukagon i den forbindelse, står de jo helt av, og det er forstålig.

Tror den beste rustning er å være helt sikker innen i seg på at dette er riktig. Jeg har også måtte overbevise mine omgivelser om at jeg har det myyye bedre på lavkarbo, og at det ikke er synd for meg at jeg ikke kan ta kake på jobben, mens de andre velter seg i sukkerorgiet. De forstår ikke at jeg storkoser meg med min kinakål og fin fete laks. Og derfor tilgir jeg dem, for jeg vet de ikke vet hva de gjør/sier.

Folk har jo samtidig kommentert min fine hud, mitt løsere tøy og mitt gode humør. Tror jeg utstråler at JEG tror på dette, og at jeg gir blanke i hva de mener. Men det var ikke lett til å begynne med, men øvelse gjør mester. Hold ut!!! Det er DEG det gjelder - dine behov, ikke deres behov.

Mitt ynglingsordspråk er dette som er veldig aktuellt for oss som er på lavkarbo. Lær det utenad, det gir styrke.

"Å svikte seg selv for ikke å svikte andre - D E T er det virkelige svik!"
Neale Donald Walsch