Idag starter jeg på veien mot et lettere (og sunnere!) liv!
Hei!
Jeg er ny her! Har prøvd en liten periode med lavkarbo før (før siste graviditet), men nå er det full krig mot mine ekstra 20 kilo! Har tre gutter: 5 mnder, 3 år og 7 år! Har hatt hyperemesis (ekstrem svangerskapskvalme) i fire svangerskap på de siste 7 årene og har gått opp masse da kroppen endelig beholdt litt mat! Får et ganske spesielt forhold til mat når man kaster opp og går ekstremt kvalm i 30 mnder av 7 år!
Uansett, jeg har prøvd ketolysekuren et par tre uker før jul og merket at den gjorde underverker med hele meg, både psykisk og fysisk! Da jeg kom til jula og spiste "normal" mat igjen og alt det jeg liksom skulle ha savnet, smakte det ikke godt! Godteri, kaker mv smakte ikke som før, OG hva det gjorde med formen min er IKKE noe jeg vil kjenne på i en lengre periode flere ganger! Det er helt utrolig hvor mye vondt sukker fører med seg, og da tenker jeg spesielt på det psykiske! Jeg har iallefall funnet ut at sukker og meg er ingen god kombinasjon hvis jeg skal leve med et humør og et tankemønster som får meg gjennom dagen på en god og konstruktiv måte.....ikke etter at jeg har opplevd forskjellen uten sukker! Pga langvarig og kraftig kolikk på den minste gutten min, har jeg knapt sovet siden fødsel og har levd på sukker forå klare å holde meg våken. Det som ble den ultimate overbevisning om at sukker ikke er løsningen, er at jeg tross meget lite søvn, sykehusopphold med døgnoveråkning på sønnen min (5mnd gamle fikk RS viruset før jul), ikke veldig mange mårltider mv slapp helt unna hodepine da jeg gikk på ketoluysekuren. I tillegg tålte jeg bedre den minimale søvnen. Var trøtt, men klarte likevel å presse meg mer uten at jeg falt sammen! Vekttaper var bare en ekstra bonus!!
Et normalt balansert lavglykemisk kosthold med en kakebit en sjelden gang er målet etter endt kur!
Godt nyttår og takk til dere som tok dere tid til å lese dette!
__________________

|