Hjelp?
Okei, her er greia. Jeg er lei av å alltid få høre " Sandra, nu har nu lagt på dæ igjen" og aller verst er det selvfølgelig i julen.
Hendelsen som fikk meg til å steile, knekke sammen, men koste meg sammen med igjen og få nytt mot var kommentaren min bestemor gav meg lillejuleaften. " Sandra. Du treng å gå ned hvertfall 30 kg for å bli fin.". For å bli fin? Er ikke jeg fin nok? For å bli fin nok til hva da? Jeg er 19 år, er 179 cm høy, veier dessverre over 115 kg. Etter mye psykisk stress de to siste årene, der 2007 var bunnen av det ultimate helvettet, er det nå en tid for forandring. Ketolysekuren skal jeg nå prøve på en periode på 3-4 måneder og jeg har som mål å gå ned hvertfall 15 kg. Er dette for mye å håpe på?
Jeg går sammen med 2 venner av meg som også er mine naboer. Dette vil forhåpentligvis også styrke viljen og pågangsmotet. Men jeg frykter jeg blir å knekke når jeg ser brød. Her på jobb har vi 3 pauser i løpet av en arbeidsdag. Jeg er flink til å drikke vann, spise salat, egg, men dessverre også brød og pasta. Jeg vil kutte det ut. Jeg må kutte det ut. Kan noen hjelpe meg å sette sammen en måltidsplan? For jeg er så usikker. Planen er å starte fra den 08.01.
Med stor klem og respekt for dere som har greid det - og tro på oss som skal klare det
Sandramor |