[themonk]

Jeg tror heller omvendt egentlig jeg... (Nå provoserer sikkert jeg også) Jeg tror at det er blitt litt for populært å skylde på stress (i form av psykisk stress altså). Jeg tror ikke at det er underbevisstheten vår som styrer om vi blir syke eller ikke.

Jeg har selv erfart at leger ikke har funnet noe feil med meg da jeg var syk... de sa at jeg var frisk, jeg måtte bare spise bedre sånn at jeg la på meg. Vel vel, tenkte jeg, dette gidder jeg ikke høre på. Så jeg gikk til en alternativ terapeut, en type healer, som kunne kjenne på energiene i kroppen og finne ut hvor det var noe galt. Hun sa at jeg hadde mange undertrykte følelser og spesielt undertrykt kreativitet... ok, er det derfor jeg er syk?

Nei, det nytter ikke å skylde på såntno. Går vi tilbake og ser på den kjemiske,, biologiske delen av sykdom, så er det liksom den den tradisjonelle legevitenskapen skal kunne alt om ikkesant? Feil! Etter et par år med trøbbel, forskjellige leger og diverse er det en ting jeg har skjønt. Kroppen er så uhyre kompleks og vi ligger så utrolig langt unna å vite alt om kroppen. (Vi vet kanskje mer om de ytterste planetene i solsystemet?)

Til slutt, etter to år med leting, viste det seg at jeg hadde en infeksjon. Men skal ikke det synes på blodprøvene? Nei, blodprøvene viser ikke noe som helst. Blodprøvene er kanskje den billligste og dårligste diagnosemetoden som finnes. (Det gikk til og med an å se med det blotte øyet at blodet ikke var som det skulle.) Hvor mange er det egentlig som er klar over dette? Legene opererer med så mange utdaterte metoder at det er skummelt. Hvis du går til en lege må du være oppvakt og kunne tenke selv, det nytter ikke å tro at legen gjør deg frisk. I dag er du selv ansvarlig for egen helse.

Så nå er jeg på bedringens vei. Nettopp fordi jeg ikke slo meg til rette med at "nei, du er frisk", eller "det skyldes undertrykte følelser". Og dette er min finger til alle legene jeg har vært hos de siste to årene.

Takk for meg.