[Lisbeth]

Jeg har opplevd mye av det samme, og den følelsen det er å alltid være den som står igjen er forferdelig. Det gjør noe med selvfølelsen, som man dessverre ofte tar med seg inn i det voksne livet også.

Jeg har ofte spurt 14-åringen min om det er noen som står utenfor, eller blir mobbet i klassen hans. Han svarer benektende på det. Han kunne godt ha blitt et mobbeoffer, spesielt når han byttet skole i forbindelse med at han begynte på ungdomskolen, fordi han har et veldig stort overbitt og store fortenner. Jeg har opplevd at ukjente unger/ungdommer gjør narr av han. Heldigvis går det bra på skolen.

Om de velger grupper/lag selv eller om læreren gjør det, vet jeg jammen ikke. Jeg skal spørre han når han kommer hjem fra skolen. Jeg vet at i klassen til 7-åringen er det læreren som velger grupper, for å forhindre at de samme alltid jobber sammen.