Synes det er utrolig trist å lese om erfaringene til de som har blitt mobbet Jeg var selv det ultimate mobbeofferet og dette varte ut hele ungdomsskolen. Husker godt hvordan det svei når klassen skulle lage bursdagskort til meg(dette var en tradisjon i klassen når noen hadde bursdag)- noen av guttene hadde tegnet "meg", med briller, utstående ører og "tenna på tørk". Under stod det stygge kallenavnet de hadde gitt meg. Og da dette kortet ble vist frem i klassen ville latteren ingen ende ta. Slik utartet hverdagen seg for meg i seks år. Det ble litt mindre av det på ungdomsskolen, men jeg kan godt huske stygge ukvemsord og latterliggjøring foran hele klassen der også. I gymtimene hadde vi også to stykker som skulle velge lag, men merkelig nok var jeg aldri blant de siste som ble valgt- sannsynligvis fordi jeg allerede da hadde spilt håndball i mange år og var ganske god i ballsport og dermed et pluss å ha på laget Blir rasende når jeg hører om/ser noen som blir mobbet på skolen den dag i dag. Jeg har selv slitt mye med lav selvfølelse og dårlig selvtillit i alle år samt at jeg fremdeles sliter med å snakke foran forsamlinger og slå av en prat med folk jeg ikke kjenner. Dette er noe jeg ikke ville unnet min verste fiende å oppleve og selv om jeg har kommet meg gjennom det på en relativ grei måte er det mange som lider seg gjennom hverdagen som følge av mobbing i tidligere år Bare synd mobberne ikke ser ut til å ha evnen til å tenke konsekvens av det de gjør.
