[energibunten]

Det er mer som styrer sult og energi, både insulin og leptin, samt andre reaksjoner hormonelt på blodsukkerstigningen. Dette kan jeg ikke nok om, men leptin skilles ut av fettcellene som et stoff for å regulere ned sultfølelsen.

Det du beskriver er på en prikk slik jeg og mange har det. Og jeg tror grunnen er enklere enn du spør om.

Når man spiser karborik mat vil blodsukkeret øke markant. Dersom sammensetningen av maten er slik at den gir en stigning i blodsukkeret vil som vi vet insulin slå inn. Samtidig er vi stort sett godt fødde, har fulle glykogenlagre og dersom blodsukkeransamlingen er større enn det vi trenger i nuet, vil det begynne å lagres fett, om enn begrenset. Når det lagres fett og er nok blodsukker til energi for cellene vil fettforbrenningen stoppe.
Så lenge blodsukkeret er høyt nok til å gi nok energi vil man føle seg fin. Problemet er at vi kommer til et punkt hvor det ikke er nok blodsukker til det samme energinivået, insulinnivået går ned, fettforbrenningen øker, men henger etter. Etter en topp i blodsukkeret får vi en bunn. Jo høyere topp jo lavere bunn siden variasjonene kommer for raskt for kroppens hormonsystem.

Dersom man klarer å spise lavt nok glykemisk og spise før blodsukkeret går for lavt, kan en vanlig kost fungere bra, om man spiser nok protein og fett hjelper dette også til. Dropper man et måltid blir man slapp.
Dersom man sterkt begrenser karbo vil man ikke få blodsukkervariasjonene og forbrenningen vil ikke påvirkes særlig av hva og om man spiser. Derfor kan du gå sulten uten å bli sliten, kortsiktig.

Hvordan magen reagerer har med bakterieflora å gjøre tror jeg, så det er egentlig en annen sak.