[Carbokiller]

Tror det er svært menneskelig å få tanker om at dette umulig kan være sunt. Det er tross alt en forandring man skal igjennom. Man skal endre på noe så vesentlig som maten man skal spise. OG mat er som man vet noe av det mest grunnleggende vi har. Når vi skal endre på alt vi er vant til å stappe i oss tror jeg jaggu hver eneste celle i kroppen skriker i protest, for ikke å snakke om psyken vår. Er vi ikke stort sett skeptiske til forandring da? Er det ikke utrolig trygt og godt med alt som er kjent og som vi er vant med?

Jeg har hatt all verdens kvaler hver eneste gang jeg har gått inn i en lavkarbodiett. Imidlertid, etter noen uker finner både hodet og cellene mine ut at dette igrunnen ikke er så verst likevel. Og når kiloene raser av, håret gror villt, neglene slutter å flise seg opp, migrenetablettforbruker er halvert, alle cystesmertene fra pcos'en er borte... ja da skjønner jeg at dette må være riktig.

Jeg har mine planlagte sprekk. Tider og stunder jeg bevisst har valgt og planlagt i lang tid skal være dager jeg skal spise karbohydrater. Det kan være slik som sydenturen og nå i påsken. Jeg har nemlig himla god tid på disse kiloene og for meg gjør det ingenting om jeg går opp en kilo nå i påsken hvis det betyr at jeg har fått spist appelsin som jeg har lengtet etter en stund. Og så går jeg tilbake til ketolyse i morgen igjen.

Jeg tror ikke lavkarbo nødvendigvis er riktig for alle. Ingen "retning" innen kosthold er nok det, men for veldig mange er nok dette en løsning på et problem de har slitt med veldig lenge og hvor ingen andre kostholdsregninger har hjulpet dem. Lykke til!!!