Sitat:
Lavkarbokosthold
Som sagt trenger kreftceller glukose for å vokse, og de vokser raskere under påvirk*ning av insulin. En logisk strategi for å hemme veksten er derfor å begrense tilgangen på sukker og å spise måltider med lav glykemisk belastning.
Et lavkarbo- eller høyfettkosthold innebærer som regel at man spiser en del kjøtt, fisk, egg og animalsk fett. Noen mener dette kan være problematisk fordi flere befolkningsstudier har indikert at kjøtt, spesielt rødt kjøtt, øker risikoen for ulike kreftformer, særlig tykktarm-, endetarm-, bryst- og prostatakreft. Slike undersøkelser kan imidlertid ikke gi annet enn hypoteser som kan testes i kontrollerte forsøk. Nye studier gir grunn til å nyansere oppfatninga. En rekke forskere mener nå at økt risiko først og fremst skyl*des bearbeidete kjøttprodukter som pølser, bacon og skinke. I forbindelse med EPIC-studien, en europeisk undersøkelse om kreft og ernæring, har nesten en halv million mennesker i ti land svart på spørsmål om kosthold og levevaner. De ble fulgt i flere år for å se hvilke faktorer som kunne tenkes å ha betydning for kreft. Resultatene antyder at personer som spiste en del bearbeidete kjøttprodukter, hadde høyere risiko for kreft i tykk- og endetarm sammenliknet med dem som spiste lite eller ingen kjøttvarer. Rent kjøtt fra storfe, gris, får, kylling og fisk ble ikke forbundet med økt kreftrisiko. Den amerikanske forskeren Walter C. Willett, som i 25 år har samlet inn helse- og kostholdsdata fra store grupper med leger og sykepleiere, har også uttalt at økt kreftrisiko blant kjøttspisere kan skyldes de bearbeidete produktene og i mindre grad rent kjøtt. Hvorvidt det finnes stoffer som kan øke kreftfaren i kjøttvarer, er ikke forskerne sikre på ennå.
Animalsk mat mot kreft
Et argument som taler imot at kjøtt er kreftframkallende, er at menneskeheten i store deler av sin nære forhistorie spiste mye rødt kjøtt uten at man har kunnet påvise at det førte til kreft. Mistanken rettes derfor mot fremmedstoffer, tilsetningsstoffer, for eksempel nitritt, og skadelige forbindelser som dannes under grilling og steiking. I et evolusjonært perspektiv er dette nye faktorer som kan tenkes å spille en rolle.
Selv om forskningsmaterialet er for lite til å komme med bastante konklusjoner om kjøtt og kreftrisiko, vil det være et godt råd å vise måtehold med en del bearbeidete kjøtt-produkter og heller bruke mest mulig av rene kjøttvarer som blir utsatt for skånsom varme-behandling. Poenget er å varme råvarene slik at det dannes rikelig med aromastoffer og minst mulig av kreftframkallende forbindelser.
Animalsk fett og protein har høyere biologisk verdi fordi det inneholder alle de essensielle aminosyrene og fettsyrene kroppen trenger. Opptaket av en rekke næringsstoffer er også bedre fra kjøtt enn plantekost, for eksempel mineraler som jern og sink.
Plantekost mot kreft
Dersom kostholdet skal gi best mulig beskyttelse mot kreft, bør animalske matvarer spises sammen med et rikholdig utvalg av plantekost, slik det har vært vanlig hos de fleste siden steinalderen. Mange befolknings*studier indikerer at mye grønnsaker, urter, frukt og bær kan redusere risikoen for å utvikle kreft. Grønnsaker og urter bør derfor utgjøre en vesentlig del av det kreftforebyggende kostholdet. Det samme gjelder i utgangspunktet frukt og bær, men på grunn av høyere glykemisk indeks og et relativt høyt fruktoseinnhold, bør særlig personer som har lav toleranse for karbohydrater, vise måtehold her. Plantekost forsyner oss med vitaminer, mineraler, enzymer og tusenvis av sekundære plantestoffer som bidrar til god helse. Plantene danner såkalte plante- eller fytokjemikalier, for å beskytte seg mot sollys, infeksjoner og skadedyr. En del av disse stoffene gjenfinnes i kjøtt og animalsk fett, særlig fra dyr som har beitet i urterik eng og utmark. Plantekjemikalier gir maten farge og smak, og av disse finnes for eksempel karotenoider som betakaroten i gulrot og lykopen i tomat.
Kraftige antioksidanter
Mange plantekjemikalier er kraftige antioksidanter som beskytter mot celleskader og oksidativt stress. En del av dem virker i tillegg betennelseshemmende, styrker immunforsvaret, motvirker infeksjoner og stimulerer kropp-ens avgiftningsevne. Forskning tyder på at et kosthold som inneholder mye av slike stoffer, kan beskytte mot en lang rekke sykdommer, inkludert kreft.
Jo sterkere fargen er, desto mer inneholder plantene av de helsebringende stoffene. Man bør fortrinnsvis velge frukt, bær og grønnsaker som har fått lov å modne før de høstes, for i modningstida stiger innholdet av en del vitaminer, mineraler og fytokjemikalier. Tenk på dette neste gang du kjøper utenlandske varer i butikken. De er ofte høstet i umoden tilstand og deretter fraktet halve jorda rundt.
Helbredende fargestoffer
En del fytokjemikalier er fargestoffer som plantene produserer for å filtrere bort skadelig solstråling, slik vi beskytter oss ved å danne pigmenter i huden. Konsentrasjonen av slike stoffer er derfor høyest i skallet.
Fargestoffene deles inn i to hovedgrupper: Karotenoider og antocyaniner. Karotenoidene finnes i den gul-oransje-røde delen av fargeskalaen. Antocyaninene hører til i det rødblå fargespekteret. Jo sterkere fargen er, desto mer inneholder plantene av de helsebringende stoffene. Antocyaniner er relativt ustabile og blir ofte brutt ned under tilberedning og lagring på grunn av for høy temperatur eller pH, som når man sylter bær, men effekten forsvinner ikke nødvendigvis av den grunn. Studier tyder på at også nedbryt-ningsproduktene kan være krefthemmende eller ha andre medisinske effekter.
Av fytokjemikalier inneholder plantekost ikke bare røde antocyaniner, men også såkalte fenolsyrer. Målinger har vist at konsentrasjonen av både antocyaniner og fenolsyrer i blant annet jordbær kan øke etter at de er høstet, selv under kjølig og mørk lagring.
Kreftceller trenger sukker for å vokse, og de vokser raskere under påvirkning av insulin. En logisk strategi for å hemme veksten er derfor å begrense tilgangen på sukker og å spise mat med lav glykemisk belastning.
Krefthemmende effekter
Matens innhold av vitaminer, mineraler, plantekjemikalier og andre biologisk aktive stoffer kan hemme utviklinga av kreft på ulike måter. For det første kan slike næringsstoffer motvirke aldringsprosesser og forebygge kreft ved å nøytralisere frie radikaler som kan ødelegge DNA, proteiner og fettstoffer i cellene. Slike skader kan være et viktig trinn i sykdomsprosessen. Noen forbindelser beskytter også mot kreft ved å stimulere kroppens enzymer som avgifter ulike stoffer. Studier har vist at avgiftningskapasiteten til forskjellige personer kan variere med en faktor på tjue eller mer, og rundt en tredel av variasjonen skyldes ulikt inntak av næringsstoffer som er viktige for kroppens avgiftningsevne. Her tilhører kål- og løkvekst-er samt alger (chlorella, tang) spiskammerets elite.Antioksidanter fra frukt, bær og grønnsaker kan dessuten stimulere cellene i kroppen til å øke produksjonen av glutation. Dette molekylet virker som en antioksidant og har stor betydning for cellenes forsvar mot frie radikaler. En annen viktig mekanisme er at ulike fytokjemikalier kan hemme ukontrollert celledeling og fremme programmert celledød (apoptose). Det skyldes at de kan påvirke aktiviteten til spesielle enzymer og endre uttrykket til såkalte onkogener, gener som koder for proteiner som stimulerer til ukontrollert cellevekst og svulstdanning. Ukontrollert celledeling og undertrykt apoptose regnes som grunnleggende mekanismer i utviklinga av kreft. En del plantekjemikalier kan også hindre dannelsen av nye blodkar til kreftsvulsten og dermed stoppe veksten ved å blokkere forsyningen av oksygen og næring. Dessuten kan flere forbindelser binde seg til østrogenreseptorer som finnes på celleoverflaten i en rekke vev, og disse stoffene kan dermed redusere risikoen for hormonfølsomme krefttyper.
Vårt fremste forsvarsverk
Selv om det gjenstår mye forskning for å bedre forstå matens krefthemmende egenskaper, er det neppe dristig å påstå at et riktig sammensatt kosthold med næringsrike matvarer har vært og fremdeles vil være vårt fremste forsvarsverk mot utviklingen og spredningen av kreft. Gå derfor på jakt i naturens og kjøkkenets spiskammer etter feit fisk, viltkjøtt, kål-, løk- og rotvekster, tomat, bær, nøtter, krydderurter, grønn te, rødvin, mørk sjokolade og sunne fettkilder fra både dyr og planter. Sørg ikke minst for at du tilbereder matvarene skånsomt for å bevare eller høyne næringsverdien. Tygg maten godt og spis den i en hyggelig atmosfære.
Grunnprinsipper
for et kosthold mot kreft:
- Lav glykemisk belastning
- Naturlige fettstoffer
- Uraffinerte matvarer
- Essensielle, flerumettete fettsyrer i et optimalt forhold
- Beskyttende vitaminer og mineraler
- Antioksidanter
- Matvarer som er rike på betennelseshemmende,
- Immunstimulerende og avgiftende stoffer
- Unngå syntetiske transfettsyrer
- Unngå miljøgifter og andre fremmedstoffer