[Lisekir]

Opprinnelig lagt inn av Zincite, her.

jeg tror vi alle er forskjellige. Jeg vet at jeg ofte spiste lite, sliter litt med det ennå, og at jeg da sakte men sikkert gikk opp. Det jeg spiste, når jeg først spiste, var ofte helt feil. De gangene jeg klarte få i meg frokost ble jeg også raskere sulten og spiste mer resten av dagen. Var de periodene vekta gikk riktig vei - altså når jeg spiste mer (ikke bare mengde, også mer energi). Selv om svært få tror meg - gidder egentlig ikke si så mye om det til vanlig.
Nå prøver jeg spise når jeg er sulten - og det går litt opp og ned når første måltid blir om dagen. Men holder vekta, og er det som er målet mitt i øyeblikket.Tror at på et lavkarbokosthold er kroppen mer i balanse og jobber jevnere enn på et kosthold med mye karber. Derfor ikke samme behovet for å sette i gang noe om morgenen. Mulig jeg tar feil
Teller ikke karber selv til vanlig, men sjekker litt innimellom. Ligger rundt 40-60 virker det som, og for min kropp tror jeg det er ganske passe nå.
Når du i en lengre periode har spist lite karber, er det nok viktig for kroppen å få forsiktig opptrapping inntil du finner trivselsnivået for kroppen der virker Atkins som en veldig god vei for å teste ut og venne kroppen sakte til mer synes jeg.
Ser du tenker mye, du finner nok ut av det skal du se!

sånn var/ er jeg oxo og jeg har veldig trua på lavkarbo kosthold jeg altså.. bare ikke det tar totalt av, for da vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å leve med det.. tror at å spise lite karbs sundt å litt mindre litt oftere, trene mer og drikke vann vil gi resultater , etter tid å stunder

du har helt rett.. Jeg tenker ALT for mye,alltid gjort.. det er virkelig et problem for meg, jeg overanalyserer ALT, og går derfor ofte på en smell når det kommer til omlegging av kosthold og slik ting.. det opptar all min tid til slutt og da bekker jeg over.. er nåkk en del psykisk jeg må ta for meg for å få til dette oxo.. jeg må ikke bare tenke MAT MAT , hva jeg kan og kan ikke spise hele tiden, da blir jeg så sliten...