Jeg er helt enig med Luringen. Jeg tror nok ikke nødvendigvis at lavkarbo er for alle (selv om det nok er bra for veldig veldig mange ). Du kan jo ikke gjøre annet enn å spørre deg selv om du vil leve på lavkarbo-kost i en eller annen grad resten av livet, eller om du vil gjøre det på kalorimåten, og leve lett og fettfattig. Jeg tror uansett du vet med ditt erfaringsgrunnlag at du ikke kan gå tilbake til måten du har spist på før. Jeg vet man må være obs resten av livet, men etter knapt to år på dette kostholdet, så vet jeg ganske instinktivt hva jeg kan og ikke kan spise. Og som du sier selv; Å gå ned for andre gang vil gjerne være litt vanskeligere, når man har begynt å forvirre kroppen med forskjellige forbrenningsmåter. Men et platå på 3 uker er ikke så mye (prøv ni måneder du! !). Og du har i grunn hatt en fin nedgang så langt. For å motivere deg selv ytterligere kan det være greit å måle med målebånd i tillegg. Og sist men ikke minst: Ikke stress! Det hjelper i hvert fall ikke på vektnedgangen, heller motsatt Hvilken filosofi følger du forresten?
