[Carbokiller]

Man vil vel nesten aldri være helt klart til å få baby. Nesten...De fleste opplever nok både angst og usikkerhet når de står ovenfor et slikt stort valg. Når man skal adoptere, går man på foreldreforberedende kurs for å forberede seg sammen med andre foreldre på hva det innebærer å få barn. Det skulle kanskje være et slikt tilbud til andre foreldre også? Jeg tror mange hadde hatt godt av det. Selv om det er den mest naturlige ting i verden å få barn (for noen) så er det likevel godt å få luftet tanker og problemstillinger før man blir gravid.

Jeg tror at å planlegge på akkurat hvilket samleie man har tenkt å bli gravid kan bli nokså usikkert å forholde seg til. Du har ingen garantier på at du og mannen din er fertil. Fertilitet er ikke arvelig. Det er en av ti par i Norge i dag som er ufrivillige barnløse og som har store problemer med å bli gravid/blir aldri gravid. Derfor bør man heller kanskje tenke seg at "nå kutter jeg ut prevensjon, og så får man se hva som skjer". Noen blir gravide momentant, mens andre bruker vinter og vår. Derfor blir det også kanskje litt vanskelig å planlegge for noen om de vil ha vårbarn eller vinterbarn. Å få et barn, uansett årstid burde kanskje være den største gleden?

Å være gravid tar heldigvis ni lange, evige lange måneder og det mange tanker og følelser som settes i sving i løpet av denne tiden og de fleste modnes med tanken etterhvert. Det er en utrolig gave å få lov å få barn, noe som langt fra er en selvfølge for mange. Det er vanvittig skjønt å ligge på gulvet å se på ungen sin leke, se henne våkne om morgenen og være der ved det første smilet og det første skrittet. Men man må huske på at man også skal være mamma når barnet ditt har kolikk i tre samfulle måneder og skriker 24 timer i døgnet. Når du ikke har sovet på mange uker og dere krangler om hvem det er som skal ta henne opp av sengen denne gangen, når bæsjebleiene forpester hele huset og gulpeklutene ligger i meterhøye hauger på vaskerommet og du ikke har ork å bevege kroppen din engang, så sliten du er.
For det er også ekstremt slitsomt til tider. Man ønsker noen ganger å kunne putte ungene på oppbevaringsbokser på togstasjonen å få en time fri, man lengter etter den tiden man kunne stå på badet alene å sminke seg, den gangen man gikk med klær UTEN gulp på. Unger lærer deg i alle fall å sette bort dine egne behov. Unger krever deg hele tiden, og fortjener deg hele tiden. OG det er både skjønt, og til tider vanvittig slitsomt. Og unger vokser.. det er bare en bitteliten stund, nærmest et lite sekund at de er små.
Og likevel er det en vanvittig stor gave å få, et av naturens største underverk.
Selv føler jeg meg ekstremt priviligert som har, til tross for tyve års infertilitet og prøverør ,endt opp med et adoptivbarn og ett egetfødt. Det er enorm glede å ha barn, en kjempegave og et kjempeansvar.

Lykke til med valget ditt!