[Lindabtn]

Opprinnelig lagt inn av Carbokiller, her.

Man vil vel nesten aldri være helt klart til å få baby. Nesten...De fleste opplever nok både angst og usikkerhet når de står ovenfor et slikt stort valg. Når man skal adoptere, går man på foreldreforberedende kurs for å forberede seg sammen med andre foreldre på hva det innebærer å få barn. Det skulle kanskje være et slikt tilbud til andre foreldre også? Jeg tror mange hadde hatt godt av det. Selv om det er den mest naturlige ting i verden å få barn (for noen) så er det likevel godt å få luftet tanker og problemstillinger før man blir gravid.

Jeg tror at å planlegge på akkurat hvilket samleie man har tenkt å bli gravid kan bli nokså usikkert å forholde seg til. Du har ingen garantier på at du og mannen din er fertil. Fertilitet er ikke arvelig. Det er en av ti par i Norge i dag som er ufrivillige barnløse og som har store problemer med å bli gravid/blir aldri gravid. Derfor bør man heller kanskje tenke seg at "nå kutter jeg ut prevensjon, og så får man se hva som skjer". Noen blir gravide momentant, mens andre bruker vinter og vår. Derfor blir det også kanskje litt vanskelig å planlegge for noen om de vil ha vårbarn eller vinterbarn. Å få et barn, uansett årstid burde kanskje være den største gleden?

Å være gravid tar heldigvis ni lange, evige lange måneder og det mange tanker og følelser som settes i sving i løpet av denne tiden og de fleste modnes med tanken etterhvert. Det er en utrolig gave å få lov å få barn, noe som langt fra er en selvfølge for mange. Det er vanvittig skjønt å ligge på gulvet å se på ungen sin leke, se henne våkne om morgenen og være der ved det første smilet og det første skrittet. Men man må huske på at man også skal være mamma når barnet ditt har kolikk i tre samfulle måneder og skriker 24 timer i døgnet. Når du ikke har sovet på mange uker og dere krangler om hvem det er som skal ta henne opp av sengen denne gangen, når bæsjebleiene forpester hele huset og gulpeklutene ligger i meterhøye hauger på vaskerommet og du ikke har ork å bevege kroppen din engang, så sliten du er.
For det er også ekstremt slitsomt til tider. Man ønsker noen ganger å kunne putte ungene på oppbevaringsbokser på togstasjonen å få en time fri, man lengter etter den tiden man kunne stå på badet alene å sminke seg, den gangen man gikk med klær UTEN gulp på. Unger lærer deg i alle fall å sette bort dine egne behov. Unger krever deg hele tiden, og fortjener deg hele tiden. OG det er både skjønt, og til tider vanvittig slitsomt. Og unger vokser.. det er bare en bitteliten stund, nærmest et lite sekund at de er små.
Og likevel er det en vanvittig stor gave å få, et av naturens største underverk.
Selv føler jeg meg ekstremt priviligert som har, til tross for tyve års infertilitet og prøverør ,endt opp med et adoptivbarn og ett egetfødt. Det er enorm glede å ha barn, en kjempegave og et kjempeansvar.

Lykke til med valget ditt!

dette var helt utrolig fantastisk å lese
gleder meg bare enda mer. selv om jeg sikkert ikke helt er klar over hvor MYE det faktisk innebærer, føler jeg meg bare enda mer klar når jeg hører dere si slike ting som dette
prøver heller å fokusere på alt det nydelige ved å få en liten en, i stede for alt det "negative". Det er noe som hadde kommet uansett min alder. Så jeg kan like godt ta det nå som jeg har bestemt meg, enn å vente til jeg blir eldre!!!

Og dere: Når jeg snakker planlegging, mener jeg ikke akkurat DEN dagen skal det skje, men nå slutter jeg på prev som planlagt så kanskje jeg blir gravid. Det er det jeg mener


Nå har jeg akkurat vært hos gyn, og det å ta en innvendig ultralyd var sinnsykt kult Fikk jo se alt!! Fikk beskjed om at jeg hadde en livmor som gikk litt innover, men ryktet om at det kan være vanskeligere med å bli gravid da, var bare rykte sa han, phyo!!!!!