og så var det min tur: stillstand!!! usj og æsj!! merker jeg er livredd for at jeg en dag skal gå på vekta og at 70tallet er borte... mulig det er denne angsten min som gjenspeiler seg i stillstand.. når man har angst/ stresser, tror kroppen det er dårligere tider, den skiller ut stresshormoner som igjen nekter å slippe på godsakene rundt midja... festlig men så lenge det er stillstand, så skal jeg ikke si noen ting jeg.. og så må jeg jo tillstå at jeg har spist multekrem, baconsnacks, ikke vært flink til å drikke vann, jeg har spist aaaaltfor lite fett.. og ikke på langt nær nok grønnsaker.. såehh...: *klapper meg selv på skulderen* og sier bedre lykke neste uke til dere med nedoverpil: gratulerer danser fettburner dansen for dere: til dere som står stille/ litt oppover: dette går seg til.. mvh freidige frøken matvraket