[Nike]

Opprinnelig lagt inn av Megvel, her.

MEN, jeg har en del formeninger om hvordan jeg kan passe på barnet mitt. Barn og tenåringer er utrolig sensitive på kommentarer på kropp, det vet vi jo. Mitt barn (hun er tre og veldig søøøt!) skal ikke kommenteres hit eller dit! Takk!

Hun er akkurat passe, strekker seg. Hun vokser som en kålmark, litt i bredden, litt i lengden, aldri samtidig. Slik er det jo til de slutter å vokse. Utenforstående ser bare et øyeblikksbilde.

Av mine passe-på-tiltak: Mat skal være næring, ikke makt. Om hun ikke spiser noe særlig en dag så tar hun det igjen en annen dag, for det er normalt med faser. Om det er tre biter til middag i dag så er det gjerne tre porsjoner i morra. Vi krangler ikke noe særlig om mat, for mat skal ikke ha kraft. Hun får gjerne grønnsakene på tallerkenen først, om hun er skrubbsulten, da blir ihvertfall litt av de spist. Hun kan tusle i kjøleskapet for å få seg litt youghurt, det går fint. Vi har frukt liggende fremme. Hun får alltid smake ting, om hun vil, så lenge det ikke er medisiner... Jeg synes ikke om at hun skal fullføre mat hun ikke har servert seg selv, men hun har lov å be om mer. Noen dager er det bare pølse, en annen er det brokkoli eller gulerøtter som fenger. I dag var det fløtegratinerte poteter... Og så var det forhandlinger om is, da måtte hun spise opp litt mer brokkoli. Hun glemte isen da, hum...

Og ingen har lov til å kommentere hennes kroppsfasong i noe annet enn fine retninger, eller så får de med meg å bestille, så det!

Synes dette var så godt skrevet. Tar det med meg på veien etter hvert som min lille vokser til...