[SusieBlues]

Enig med Photo, dette var gode spørsmål! Jeg er alltid takknemlig for å få muligheten til å tenke gjennom slike ting. her er mine svar, Manina.

*Synes du det er greit å få gjennomført et ganske konsekvent lavkarbokosthold i hverdagen?
Er det vanskeligst i forhold til jobb/skole, eller i fritiden og i kontakt med familie og venner?
Det er lettest i hverdagen og på jobb. Da har jeg forberedt meg godt på forhånd. Kan bli vanskeligere på besøk hjemme hos folk, hvor de kanskje serverer lapsaus og flatbrød.
*Betrakter du deg som en god ambassadør for lavkarbo, (ikke misjonering, men saklig informasjon ved behov) eller forsøker du å skjule at du lever lavkarbo i størst mulig grad?
Jeg er en god ambassadør! Skjuler ingenting!
*Om du forklarer folk om lavkarbo og dets fordeler og dine grunner for å gå på et slikt kosthold; hva slags grunner trekker du fram? Helse/energi og/eller slanking?
Jeg trekker frem helse og energi. Jeg har ikke gått ned så veldig mye, så det er nok ingen som tror at jeg slanker meg lenger.Jeg har forklart at jeg blir dårlig av sukker og hvetemel, og at jeg derfor vil holde meg unna dette.
*Oppfatter du lavkarbo som sunt, og noe du ønsker å følge resten av livet, eller er det bare et kortsiktig middel for å gå ned et visst antall kilo?
Lavkarbo er det sunneste og jeg vil gjerne være grei mot kroppen min og gi den det beste.

*Har det at du fant lavkarbo ført til at du har blitt mer interessert i å lese om ernæring generelt og lavkarbo spesielt?
Ja, veldig!
*Har det at du gikk over til lavkarbo ført til eller påvirket deg til å foreta andre livsstilsforandringer?
Jeg har vært nødt til å tenke enda mer gjennom den mentale biten, siden jeg merket at mine matvaner tidligere var knyttet opp mot hvordan jeg mentalt hadde det.
*Hva er viktigst for deg; god helse, tilfredsstillende vekt; eller å tekkes familie/ venner og andre viktige personer i hverdagen din, slik at du kompromisser med kostholdet?
God helse er det viktiste!
*Føler du deg stolt over å kunne si nei takk til en fristelse i en sosial sammenheng, eller føler du deg bare sær, og annerledes?
Føler meg stolt i forhold til meg selv, at jeg behandler kroppen min ordentlig. Føler ingen overlegenhet ovenfor andre som ikke sier nei.
*Dersom noen fortalte at hun var glad for at hun hadde kunnet takke nei til en medbrakt kake i sitt eget selskap, og hatt det bra med det... Ville du da tolke det som at vedkommende måtte føle seg sær, utenfor, vanskelig både i egne og andres øyne, eller ville du tenke at det var godt gjort, og et framskritt for vedkommende? Og hvorfor ville du tenkt som du gjorde?
Har følt det slik selv, og ville derfor følt at vedkommende hadde gjort fremskritt

*Dersom du hadde større påvirkningskraft og status i samfunnet, ville du da ha valgt annerledes enn det du gjør i dag, når det gjelder å leve lavkarbo i sosiale- og jobbsammenhenger?
Jeg ville ha innført bedre ernæringsundervisning i skolen. Og tvunget skolene til å presentere flere "teorier", litt som med religion. Lavkarbo/Steinalder har mange bøker og mye bra dokumentasjon, så dette burde absolutt presenteres til ungdom.
*Hva anser du som suksess i forhold til å leve lavkarbo? Å gå raskt ned i vekt? Å finne flest mulig erstatningsprodukter for høykarbomatvarer, som brød, poteter, ris, godteri, brus og kaker, slik at man kan leve mest mulig "normalt" i forhold til resten av samfunnet? Å leve et gjennomført lavkarbokosthold med få utskeielser og forbedret helse?
Jeg er stolt av at jeg har gått ned fra strl 40 til strl 36 i bukser. Men for meg er nok det viktigste å komme forbi nødvendigheten av å trøste meg med mat eller stress-spise.
*På hvilken måte kan du bidra til å øke folks forståelse for lavkarbo i samfunnet?[/quote]
Ved å spise og servere lavkarbomat til mennesker som kommer til meg. Ved å oppmuntre og gi oppskrifter til de som er nysgjerrige. Ved å forklare hvor godt dette er for meg.