[Ciss]

Jeg snakket med en onkel av meg i går. Han komplimenterte meg med hvor fin kropp jeg hadde fått og begynte å snakke om sønnen sin på 30 som han var veldig bekymret for. Han (fetteren min) nærmer seg 130 kg, isolerer seg veldig og orker ikke møte folk på grunn av dette og er naturligvis ikke mottakelig for at min onkel og tante prøver å snakke med ham om problemet.
Selvfølgelig er han ikke det! Kropp og fedme er jo så privat, intimt og skambelagt og selvfølgelig vet han so selv bedre enn noen andre at han har et problem. Dette sa jeg også til onkelen min. Uansett hvor velment det er fra deresside må det bare bli feil. Fetter er selvfølgelig for skamfull over segselv til å ønske å høre noen ta opp dette store problemet med ham.
Sannsynligvis har han prøvd mange ganger å "ta seg sammen" også. Men det er jo ikke sikkert at han vet at det ikke er å ta seg sammen som erdet rette å gjøre. Kanskje har han aldri hørt om insulinresistens og lavkarbokosthold?
Min onkel ønsket altså at jeg skulle ta en prat med fetter. Fordi jeg selv hadde vært stor mente han det kunne gjøre det enklere. Selv er jeg ikke så sikker på det. Jeg har ikke sett denne fetteren siden han var barnm, så jeg er helt sikker på at dette vil bli oppfattetsom svært utidig og uvelkommen innblanding fra en vilt fremmed!
Men selvsagt villejeg mer enn gjerne ha hjulpet ham. Og da mener jeg hjulpet ham frem til noe som faktisk virker, fremfor fordømmelse og det med å spise mindre, magrere, utvisemer selvkontroll.... Ja, dere vet hva jeg snakker om! Jeg tenker at Skaldemann sikkert måtte vært midt i blinken for e unggutt med så stor overvekt. Men hvordan i all verden få formidlet det?
Det er snakk om at onkel og denne fetterenskal komme hjem til meg for å hjelpe meg med et oppussingsprosjekt, men jeg kan og vil ikke bare si at "ja hei, deg har jeg visst ikkesett på 20 år. Så du har blitt overvektig du. Nå skal jeg fortelle deg hva du kan gjøre med dette..."

Men finns det i det hele tatt noen måte å lure inn dette uten at jeg tilsynelatende sier noe som helst? PC-en min står jo på og oppe på lavkarbo.no døgnet rundt. Kan det at han ser denne siden få ham til å søke opp siden i skjul når han kommer hjem? Skal jeg ha Skaldemann-boken 'tilfeldigvis' liggende? På badet, kanskje? Blir det for vage hint? Tror jo at om jeg aktivt tar opp temaet vil han gå i vranglås. Det ville i alle fall jeg gjort!

Noen som har noen gode tips til hva jeg kan eller bør gjøre? Jeg er ikke så sikker på at jeg kan snakke om at jeg legger på meg av sånn-og-sånn mat engang. Selv ville jeg vært overfølsom for all prat av den typen og vært overbevist om at enhver kommentar om mat eller helse hadde vært myntet på meg...

Jeg har ikke lyst til å gjøre noe feil, jeg er sikker på at jeg kunne hatt både hjelp og støtte og gitt ham, men jeg aner ikke hvordan!