[Marita]

Jeg vokste opp i et hjem der tilgang på sukkervarer kan sies å ha vært strengt begrensa - mest fordi moren min stadig var igjennom en slankekur Vi fikk kjøpe litt godt på lørdager, og jeg endte opp med å spise litt - og hamstre resten i en skuffe på rommet mitt så jeg hadde godterier når jeg hadde lyst på Noe av godteriet ble spist senere,noe ble kastet når mamma hadde rydderunde der inne..

Jeg tror ikke det er noe poeng i det å forby sukker, det er jo vist at vi har en genetisk greie som trekker oss mot søtsaker. Sånn er det, og sånn blir det å være. Det handler om å holde inntaket til et moderat nivå, og selv om jeg ikke har barn selv enda, så vet jeg allerede nå at jeg blir ikke å forby sukker. Jeg tror at hvis man begrenser og forbyr sukkeret, så blir det å virke såpass spesielt og spennende at når man først får tilgang på det, så overspiser man av det! Vil det ikke i såfall være mer interessant å gjøre sukkeret til en dagligdags og uinteressant matvare for barna? Bare et tankekors..

Da jeg flyttet hjemmefra, skjedde to ting. Jeg ble fryktelig deprimert, og jeg oppdaget at jeg kunne spise så mye søtt som jeg bare orka uten at noen kunne kommentere det.. kombinert med overspisning er det nå årsaken til overvekten min! Jeg skulle ønske at når jeg var lita, hadde tilgangen på sukkervarer vært mer åpen, slik at jeg hadde sluttet å se på de varene som så eksklusive og spennende som jeg har gjort hele livet! Da ville det kanskje også vært nok med lørdagssnop nå og?